Blog

framtidas trygghet og omsorg

Hva er forskjellen på en bolig med heldøgns omsorg og en sykehjemsplass?

Illustrasjonsfoto HDO

Svaret er at selve boligen er helt lik en sykehjemsplass, men vi kan tilby ulike tjenester.

HDO boliger står for boliger med heldøgns omsorg. Det vil si at det skal være bemanning tilknyttet boligene. Det er et nytt trinn i omsorgstrappa vår og ligger på det høyeste nivået – mellom ordinær omsorgsbolig og sykehjem.

Alle kommuner er pålagt å ha et visst antall sykehjemsplasser – hvor mange og hvordan det organiseres, er opp til kommunen selv å avgjøre. Grunnen til at Røros kommune har valgt å satse på HDO plasser istedenfor sykehjemsplasser er flere:

  •  Vi får en mye mer fleksibel omsorgstjeneste enn om vi kun hadde bygd sykehjemsplasser. En årsak til det, er tilskuddet vi får fra Husbanken til bygging av Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Vi får litt mindre tilskudd til å bygge HDO boliger, men desto større fleksibilitet. Vi kan disponere HDO boligene til de brukergruppene som har behov til enhver tid. Vi kan også benytte de til sykehjemsplasser, hvis det er behovet. Dersom vi kun hadde bygd sykehjemsplasser, hadde vi ikke hatt denne muligheten. Fleksibiliteten vi får er av stor betydning for oss.
  • Pasienter som har behov for en HDO plass, får vedtak med mer individuelt fokus enn med en sykehjemsplass. Måten vi ønsker å bruke Øverhagaen bo,- helse -og velferdssenter, vil føre til at ansatte må arbeide på en annen måte enn før og at vi må organisere tjenestene på en annen måte.
  • Det er ulike betalingsordninger på en sykehjemsplass og en HDO plass. Har du en langtidsplass betaler du 75% av trygden og 85% av annen inntekt enn folketrygden fra NAV. På en langtidsplass er alt inkludert og kommunen dekker medisinsk forbruksmateriell etc. Betaling på en HDO plass skal ikke være dyrere for pasientene. Det vil være mulig å søke bostøtte for å bo der. Staten betaler for medisinske forbruksvarer etc. Hva det vil koste for en HDO plass, er ikke avgjort enda. Det vil komme informasjon om dette, så snart vi har det klart.
  • Vi har i flere år jobbet for å endre fokus fra en sykehjemsbasert tjeneste til fokuset på å bo lengst mulig i eget hjem. Satsningen på HDO – plasser understøtter denne tenkningen.
  • Vi ønsker å «rendyrke» fagkompetanse og flytte kompetansen dit det er behov  i det  nye bygget.
  • Rommene i en HDO-bolig er likt utformet som en sykehjemsplass.

Forebyggende tiltak
Et tilleggsperspektiv er at vi ønsker at de 22 sykehjemsplassene som skal være på Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter, skal ha et forebyggende perspektiv. Det vil si at vi ønsker å satse mer på avlastning for pasient/pårørende og korttidsopphold/rehabilitering. I tillegg vil vi ha behov for å disponere noen av plassene som langtidsplasser.

Til tross for at vi har valgt å utvide omsorgstrappa vår med 55 boliger med heldøgns omsorg, har vi fortsatt mange plasser som vil benyttes som sykehjemsplasser.
22 sykehjemsplasser når Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter står klart.
30 sykehjemsplasser ved Gjøsvika sykehjem.

Illustrasjonsbildet i artikkelen viser forholdet mellom de øverste trinnene i omsorgstrappa.

Oppsummert, vil pasientene få samme hjelp i en bolig med heldøgns omsorg som i en sykehjemsplass, men på en mer tilpasset måte enn tidligere.

X