Framtidas trygghet, helse og omsorg

Illustrasjonsfoto framtidas trygghet og omsorg

Framtidas trygghet, helse og omsorg

På denne siden kan du lese om tre av de store omstillings- og utviklingsarbeidene i Røros kommune: ny omsorgsstruktur, beredskaps og responssenter og innføring av nye velferdsteknologiske løsninger. Du vil finne aktuelle nyhetssaker og videoer/bilder med relevant informasjon. Vi håper du som innbygger vil følge med oss på det som foregår og at du finner den informasjonen du trenger her.

Lurer du på hva forvaltningskontoret for helse- og omsorgstjenester er? I denne filmen får du høre mer om bakgrunnen for å opprette kontoret og hvorfor dette er enklere for deg som innbygger.

Aktuelt

Byggeplassen på Øverhagaen akkurat nå

Livekamera fra det som skal bli Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Bildet oppdateres ca kl 12:00 hver dag

Vil du se et større bilde? Klikk på det, så får du det i full skjerm.

Framtidas omsorgstjeneste

Røros kommune har siden 2014 arbeidet målrettet med en omlegging av omsorgstjenesten. Vi må planlegge for fremtiden og det var på høy tid å starte dette i 2014. En sentral endring har vært å flytte fokuset fra sykehjem til hjemmebaserte tjenester. Etablering av prosjektet «fremtidens omsorgsstruktur» i 2014, var på bakgrunn av endringer i samfunnet, der en av de største utfordringene er at befolkningen blir stadig eldre samtidig som det er forventet at tilgangen på arbeidskraft går ned. Samtidig vet vi at brukerne vil stille helt andre krav til tjenestene enn tidligere.

Målet med framtidas omsorgstjeneste
  • Et tilpasset og mer fleksibelt tilbud til brukerne av omsorgstjenestene
  • Å løse økt behov med mindre ressurser på en rimeligere måte
  • Tilbudet til brukerne får et mer framtidsrettet perspektiv

Å ta i bruk ny teknologi og bruke fagkompetanse på en annen måte enn vi gjør i dag vil være viktig. Spesielt viktig er det når vi vet at tilgang på arbeidskraft vil gå ned. Derfor er omsorgstjenesten nært knyttet til etablering og utvikling av beredskaps- og responssenteret. Dette senteret vil være av stor betydning for hvordan vi kan ta i bruk/vedlikeholde/respondere på bruk av velferdsteknologi, ta imot/reparere/vedlikeholde/utlevere hjelpemidler og bruk av vaktmestertjeneste. Les mer om beredskaps- og responssenteret for å få vite mer om dette.

Mulighetsstudie

MULIGHETSSTUDIE

Røros kommune skal i 2019 utføre en mulighetsstudie som skal ende i en faglig rapport som omhandler hvordan de kommunale primærhelsetjenestene skal organiseres i fremtiden. Bakgrunnen for dette arbeidet er behovet for å bygge nytt/renovere det eksisterende legesenteret.  Dette gir en mulighet til å evaluere dagens organisering og drift, og videre se på muligheten for å tilrettelegge for enda bedre og mer samordnede helsetjenester. Målet er at helsetjenestene i Røros kommune skal være fremtidsrettede, holde høy kvalitet, og ivareta alle funksjoner og behov i fremtidens primærhelsetjenester.

 Både samhandlings reformen (st.meld.nr.47, 2008) og Stortingsmeldingen «Fremtidens primærhelsetjenester, Nærhet og helhet» (st. meld 26, 2014-2015) gir føringer for framtidas primærhelsetjeneste, og omhandler forslag til hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør utvikles for å møte dagens og fremtidens utfordringer. Et utvidet og styrket kommunalt ansvar for befolkningens helse vil gjøre det nødvendig å tenke effektivisering og økt tverrfaglig samarbeid. Primærhelsemeldingen vektlegger at kommunene må se på arbeidsformer og arbeidsdeling, en må samhandle mer, og møte brukerne på en ny måte. Mulighetsstudien skal være en del av dette arbeidet for Røros kommune.

 

Politisk vedtak

Kommunestyret på Røros gjorde i desember 2017 følgende vedtak:

Rådmannen bes utarbeide en plan for permanent ombygging/rehabilitering av Røros legesenter som vil bedre arbeidsforhold for ansatte og trygge pasientsikkerheten. En ombygging bør sees i sammenheng med eventuell samlokalisering med ambulansetjenesten. Kostnader innarbeides i økonomiplan 2019.

 

Nasjonale føringer

Primærhelsemeldingen (St.meld.nr. 26, 2014-2015) «Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet» gir føringer for framtidas primærhelsetjeneste.  Primærhelsemeldingen peker på at vi i større grad må tenke forebygging, tidlig innsats og effektive helsetjenester for å håndtere framtidens befolkningssammensetning.  Den påpeker videre at utviklingen – med flere oppgaver og et mer sammensatt sykdomsbilde, stiller økte krav både til kapasitet og kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.  Viktige stikkord er helhetlige pasientforløp, bedre tilgjengelige helsetjenester, og økt satsing på forebygging og folkehelse.

Samhandlingsreformen (St.meld.nr. 47, 2008): Målet med Samhandlingsreformen er bedre folkehelse og bedre helse- og omsorgstjenester på en bærekraftig måte. Strategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp nærmest mulig der de bor. Man skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom en helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste som er tilpasset den enkelte bruker.  Det er særlig viktig med god samhandling når ansvaret for pasienten flyttes mellom sykehus og kommuner, og mellom avdelinger og enheter innen sykehus og kommuner. Gode samarbeidsavtaler og samlokalisering kan bidra til det (regjeringen.no).

Folkehelsemeldingen (St. meld 19 2018-2019) «Gode liv i et trygt samfunn» presenterer hvordan nasjonale helsemyndigheter ønsker å bedre folkehelse og god livskvalitet i befolkningen. Folkehelsearbeidet er tverrsektorleit, og noe av formålet med denne meldinga er å samle og gjøre greie for arbeidet i ulike sektorer. Regjeringa vil videreføre og videreutvikle et effektivt, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. En viktig del av dette er å skape et trygt samfunn og fremme helsevennlege valg. Særlig på noen områder ønsker regjeringa å forsterke innsatsen, slik som tidlig innsats for barn og unge, forebygging av ensomhet og mindre sosial ulik skap i helse (regjeringen.no).

Brukerperspektivet

I arbeidet med den nye primærhelsemeldingen har brukermedvirkning vært sentralt. Innspillsmøtene ga et tydelig budskap om hva som er de største utfordringene i primærhelsetjenesten: 1) Kvaliteten i tjenesten 2) Tjenestene oppleves som fragmenterte og søyleorganiserte. Det er for lite koordinering mellom tjenestene. 3) Det er for lite bruker involvering 3) Fastlegene er for lite involvert i resten av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. (Primærhelsemeldingen, regjeringen.no).

Kommunens samfunns oppdrag

Ifølge primærhelsemeldingen må en fremtidsrettet og pasientorientert tjeneste basere seg på at samfunns oppdraget i sterkere grad enn i dag legger vekt på brukermedvirkning, forebygging, pro aktiv oppfølging og gode forløp. Fra å ha et perspektiv der tjenesten bare responderer på individuell etterspørsel, må tjenestene forutsettes også å ha et aktivt forhold til den populasjonen de har ansvar for. Målet er å nå personer som i for liten grad etterspør tjenester, og rette ressursene mot dem med de største behovene, og mot grupper der sykdomsutvikling og sykehus- innleggelser kan forhindres gjennom forebygging, tettere, strukturert oppfølging, opplæring og rehabilitering. Det er også et mål at psykisk helse og rus løftes tydeligere frem (Primærhelsemeldingen).
De offentlige helse- og omsorgstjenestene har vært i kontinuerlig vekst i flere tiår. Med sikte på de demografiske utfordringer som venter oss for fullt om 10–15 år, bør tjenestene organiseres slik at de støtter opp under og utløser alle de ressurser som ligger hos brukerne selv, deres familie og sosiale nettverk, i nærmiljøet og lokalsamfunnet, i ideelle virksomheter og i næringslivet. (Meld. St. 29 (2012 – 2013) Morgendagens omsorg. I meldingen omtales tannhelsetjenester, rehabilitering og helsetjenester til psykisk syke som områder der kommunene bør få et større ansvar (Regjeringen.no).

Kommunal forankring

Kommuneplan Folkehelse er ett av fire satsingsområder i Røros kommune. Systematisk arbeid for god folkehelse er forankret i kommunens visjon og kommuneplanens samfunnsdel 2016-2028. Røros kommunes folkehelsearbeid har målsetninger innen seks hovedområder:

1) Barn og unge 2) Stedsutvikling 3) Bedre inkludering 4) Strukturering og forankring 5) Friluftsliv 6) Aktiv, frisk og trygg alderdom.

Kommuneplanen for Røros kommune er førende for alle virksomheter i kommunen og er et overordnet strategisk dokument med mål og tiltak som har betydning for folkehelsen og folkehelsearbeidet (Kommuneplanens samfunnsdel 2016-2028).

 

Folkehelseplan

Røros kommune vedtok i 2017 folkehelseplan for 2017-2025. Visjonen er at kommunen skal være en god kommune å bo i for hele befolkningen, uansett utgangspunkt og individuelle behov. Folkehelsearbeidet må skje på mange områder; redusere sosiale forskjeller, bo kvalitet, oppvekstmiljø, fritidsaktiviteter, barnehage- og skolemiljø, livsstil, bedre samkjørte helsetjenester, levende nærmiljø og lokal mobilisering av ressurser, inkludert frivillige.  (Folkehelseplan Røros kommune 2017-2025)

 

Noen trekk ved kommunens folkehelse

Folkehelseinstituttets folkehelseprofil for 2019 viser at helsetilstanden til befolkningen i Røros kommune ikke skiller seg vesentlig fra resten av landet hva gjelder forventet levealder for kvinner og menn, forekomst av psykisk sykdom hos unge (15-29 år) og overvekt/fedme. De helse- og sosialmessige utfordringene i Røros kommune er stort sett de samme som de nasjonale utfordringene: 1) Sosiale helseforskjeller 2) Livsstilssykdommer som muskel- og skjelettlidelser, og overvekt. 3) Psykiske lidelser  4) Økende antall eldre (Folkehelseinstituttet).

Framdriftsplan

2019 – mulighetsstudie gjennomføres og legges fram til politisk behandling

2020 – forprosjekt nytt legesenter

2021 – bygging av nytt legesenter

 

Kontakt

Vil du vite mer om mulighetsstudiet?

Ta kontakt med:

Kommuneoverlege Anne Lajla W. Kalstad

Tlf: 413 33 342

E-post: Anne.Kalstad@roros.kommune.no

Eller

Virksomhetsleder helse Jan Roger Wold

Tlf: 410 01 133

E-post: Jan.Wold@roros.kommune.no

Omsorgstrapp

En av årsakene til at vi startet utviklingsprosessen som beskrevet over, var fordi det var behov for å videreutvikle omsorgstrappen vår. Omsorgstrappen synliggjør ulike deltjenester Røros kommune kan tilby og på hvilket nivå i trappa de er. De nederste trinnene har en mer forebyggende karakter og de øverste trinnene synliggjør økende omsorgsbehov. Omsorgstrappa viser at mennesker som har behov for omsorgstjenester er ulike. Vi vurderer hver enkelt bruker individuelt, og vi må tilpasse tjenestetilbudet til den enkelte. Økende behov for hjelp og bistand møtes med et økende tjenestetilbud. Omsorgstrappen er et verktøy som brukes for å sikre at brukerne får tilbud om tjenester på riktig nivå.

En bruker vil kunne bevege seg mellom de ulike trinnene i trappa i takt med at bistandsbehovet/omsorgsbehovet endrer seg. Det gjør at Røros kommune kan levere en mer fleksibel tjeneste til våre brukere, samt at det setter hver enkelt bruker i fokus.

Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter

Et sentralt område i omlegging av tjenesten er å bygge et nytt omsorgsbygg på Øverhagaen. Røros sykehjem er 40 år gammelt og ikke optimal for hverken dagens drift eller fremtiden. I tillegg ønsker vi å gjøre området på Øverhagaen til et attraktivt område for pasienter, pårørende, besøkende og innbyggere.
Det nye omsorgsbygget vil inneholde behandlingsplasser/korttidsplasser i tillegg til omsorgsboliger spesielt tilrettelagt for heldøgnsomsorg. Dette legger til rette for å drive det tradisjonelle sykehjemmet på en mer fremtidsrettet måte enn tidligere. Det skal også bygges kantine, og dagsenter på område. Målet er at Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter skal bli et område for ulike arrangement og favne ulike målgrupper.

Byggefasen er delt opp i to trinn.

  • Trinn 1:
    Dagens 38 sykehjemsplasser på Røros sykehjem, blir erstattet med 45 nye plasser i Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Alle 45 plassene er fysisk helt like og organiseres som mindre avdelinger med hvert sitt fellesareal og personellressurs.
    22 av de nye plassene forbeholdes de aller sykeste som i tillegg til heldøgns pleie- og omsorg, trenger medisinsk behandling og de som trenger korttidsopphold (rehabilitering, utredning/behandling eller avlastning). Disse defineres som sykehjem.
    De øvrige 23 plassene forbeholdes de som trenger andre helsetjenester eller pleie og omsorg gjennom hele døgnet. Disse defineres som omsorgsboliger særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. De nye omsorgsboligene vil utgjøre et nytt nivå i omsorgstrappen og kan ikke sammenlignes med dagens kommunale omsorgsboliger. Byggetrinnet forventes ferdigstilt august 2020.
  • Trinn 2:
    Ytterligere 32 heldøgns plasser blir bygd, i tillegg til kafe, dagsenter med ulike aktivitetsrom, flerbrukshall, lokaler til hjemmebaserte tjenester, fysioterapitjenesten og bårerom. Byggetrinnet forventes ferdigstilt i starten av 2022.
Anbudsprosess

Totalentreprise er valgt entrepriseform. Dette er den entrepriseformen som gir best forutsigbarhet i forhold til fremdrift og økonomi for byggherren. Det ble valgt å gjennomføre konkurranse med forhandling. Fordelen med forhandlinger er å rydde forbehold og uklarheter av veien slik at disse ikke kommer senere i prosjektet og påvirker økonomi og fremdrift. I forhandlingene avklarer en også en del kontraktsmessige forhold sånn at dette er omforent ved kontraktsinngåelse og ikke vil påvirke prisen. Selvsagt er det også et moment å forhandle om pris i denne fasen.

En konkurranse med forhandling krever en to-trinns anskaffelses prosess, prekvalifisering og gjennomføring. For prekvalifiseringen la prosjektgruppen følgende til grunn:

  • Økonomisk soliditet
  • Kompetanse på helsebygg hos entreprenøren
  • Administrativ kapasitet hos entreprenøren.

Dette for å skape mest mulig trygge økonomiske og kvalitetsmessige forutsetninger i prosjektet for byggherren.
Tre leverandører leverte tilbud og alle tre ble kvalifisert til å delta videre i konkurransen. De kvalifiserte var:

  • Skanska AS
  • Ruta AS
  • Hent AS

Alle tre har erfaring med gjennomføring som totalentreprenør på helsebygg de siste fem år, og er vurdert å ha god økonomisk soliditet for et så stort prosjekt.

Etter prekvalifisering ble anskaffelsens del 2 gjennomført. Denne omhandler i stor grad konkurranse på pris. Tilbudsfrist var 5. oktober 2018 med påfølgende prosess med evaluering og forhandlinger. Alle tre kvalifiserte tilbydere leverte tilbud.

Lenke til politiske vedtak knytta til saken

28.05.15 – Kommunestyrets vedtak 28.5.2015 la de første føringene for prosjektet ny omsorgsstruktur.

  • Kommunestyret vedtar grunnprinsippet i utredningen om fremtidig omsorgsstruktur: Røros kommune skal endre omsorgsprofilen fra institusjonsbaserte tjenester til hjemmebaserte tjenester. Det er viktig å satse på mer forebygging i hjemmet og utvikling av omsorgstrapp, slik at vi får en bedre ressursutnyttelse og bedre tilpasset tjenester ut fra et brukerperspektiv og ut ifra et økonomisk perspektiv.
  • Vedtak om bygging av omsorgsboliger som første trinn endres og sees i sammenheng med behov for ombygging eller tilpasning av institusjonsbygg. Et konkret forslag til prioritering av hvilket omsorgstilbud som skal bygges først legges fram senest 1.10.2015 for å bli behandlet i forbindelse med budsjett for 2016. https://roros.kommune.no/politikk/politisk-motekalender/
  • Prosjekt– og fremdriftsplan legges til grunn i det videre arbeid med budsjett 2015 og økonomiplan 2016 – 2019.
    26.05.16 – driftsanalyse og retningslinjer for tildeling av tjenester
    01.06.17 – navn på bygget
    14.12.17 – vedtak av alternativ 10
    19.04.18 – komplett utbygging hvor trinn 2 gjennomføres først
    21.06.18 – revidering retningslinjer for tildeling av tjenester
  • Endret standard på praktisk bistand
  • Etablert forvaltningskontor
  • Redusert 14 sykehjemsplasser

Andre tiltak:

  • Innført Mobil Pleie i hjemmebaserte tjenester
  • Endret lederstruktur i hjemmebaserte tjenester og på Røros sykehjem

Rapporter

Kontakt

Vil du vite mer om byggeprosjektet eller har du spørsmål rundt tjenesteutvikling eller omsorgstrappa?

Ta kontakt med:

Kommunalsjef Helse- og omsorg – Mona Landsverk

Tlf: 907 76 948
E-post: mona.landsverk@roros.kommune.no

 

Virksomhetsleder tekniske områder – Dag Øyen

Tlf: 919 14 944
E-post: dag.oyen@roros.kommune.no

Velferdsteknologiske løsninger

«Velferdsteknologi handler ikke om teknologi – men om mennesker» – Nils Peter Nissen i Helsedirektoratet, 2012.

 

Røros kommune har siden 2015 arbeidet med å utvikle helse- og omsorgstjenesten og innføring av nye teknologiske løsninger. Hovedprioriteringer er å legge til rette for at innbyggere skal kunne bo lengre i eget hjem. To av resultatene av arbeidet er skiftning fra analoge til digitale trygghetsalarmer og innføring av mobil pleie.

Potensialet og behovet for å finne nye innovative løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer er stort. Kommunene Røros, Os og Holtålen samarbeider i en felles anskaffelse om nye velferdsteknologiske løsninger.
Vi ønsker å legge til rette for mestring av egen hverdag og helse gjennom å styrke evne til selvstendighet, trygghet og aktivitet. Et tiltak for å få dette er bruk av velferdsteknologiske løsninger.

Målet med velferdsteknologiske løsninger

Formålet med det interkommunale samarbeidet er å dra veksler på hverandres kompetanse, styrke de ulike fagmiljøene i teknisk-, helse- og omsorg og IT-tjenesten, og sist men ikke minst, styrke det tverrfaglige samarbeidet som er nødvendig for å oppnå kvalitetssikring i alle ledd. Videre er målene:

  • Å skape felles IT plattform og grensesnitt mot kommunenes pasient journalsystem:
    Dette skaper muligheter for mer effektiv kommunikasjon mellom hjemmebaserte tjenester, drift personell og responstjenester og forvaltningskontor. I tillegg trenges en stabil IT-plattform for at ny velferdsteknologi kan koordineres fra en base. Teknologien for hjemmeboende bruker som vi ser behov for er for eksempel GPS, trygghetsalarm, medisindispenser, elektronisk døråpner.
  • Anskaffelsen av pasientvarslingssystem:
    Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter skal utstyre alle beboer-rom med et nytt pasientvarslingssystem. Nytt pasientvarslingssystem skal frigjøre tid til ansatte i sykehjem og skal gjøre sykehjemsdriften mer effektiv og øke kvaliteten. I tillegg til å tilkalle hjelp ved behov ser vi behov for teknologi som for eksempel, posisjonering i huset, både for brukere og personell, sengesensor, digitalt tilsyn, mm.
  • Å sikre kompetanse på felles drift og vedlikehold av teknologi i egen organisasjon:
    Målet med dette er å utnytte resurser på drift og vedlikehold av teknologi i de tre kommuner og åpner for mer interkommunalt samarbeid. Personell i drift og vedlikehold skal i større grad jobbe med oppgaver relatert til velferdsteknologi, for å frigjøre tid til blant annet hjemmebaserte tjenester.
  • Å sikre at de tre kommunene blir leverandør-uavhengig:
    Ved å utvide kompetanse i velferdsteknologi i egen organisasjon vil vi være mindre leverandøravhengig. Dette eierskap kan gi oss et større handlingsrom for å styre med reparasjon, programmering mm av utstyret selv.
  • Å sikre felles leverandøravtaler og oppfølging:
    En felles anskaffelse gir oss en større økonomisk frihet i anskaffelsen og skal gi os også mulighet for å etablere en felles ressurs for programmering, drift, vedlikehold og kontakt med leverandør
  • Brukerorientert innføring/ utprøving av ny teknologi:
    Vi vil involvere brukere i større grad for å tilpasse teknologien individuelt. Ved å utprøve og tilpasset teknologien, vil vi utnytte potensialet av teknologien på en best mulig måte slik at brukere kjenner på egen mestring av hverdag i større grad.
Målet med velferdsteknologiske løsninger

Formålet med det interkommunale samarbeidet er å dra veksler på hverandres kompetanse, styrke de ulike fagmiljøene i teknisk-, helse- og omsorg og IT-tjenesten, og sist men ikke minst, styrke det tverrfaglige samarbeidet som er nødvendig for å oppnå kvalitetssikring i alle ledd. Videre er målene:

  • Å skape felles IT plattform og grensesnitt mot kommunenes pasient journalsystem:
    Dette skaper muligheter for mer effektiv kommunikasjon mellom hjemmebaserte tjenester, drift personell og responstjenester og forvaltningskontor. I tillegg trenges en stabil IT-plattform for at ny velferdsteknologi kan koordineres fra en base. Teknologien for hjemmeboende bruker som vi ser behov for er for eksempel GPS, trygghetsalarm, medisindispenser, elektronisk døråpner.
  • Anskaffelsen av pasientvarslingssystem:
    Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter skal utstyre alle beboer-rom med et nytt pasientvarslingssystem. Nytt pasientvarslingssystem skal frigjøre tid til ansatte i sykehjem og skal gjøre sykehjemsdriften mer effektiv og øke kvaliteten. I tillegg til å tilkalle hjelp ved behov ser vi behov for teknologi som for eksempel, posisjonering i huset, både for brukere og personell, sengesensor, digitalt tilsyn, mm.
  • Å sikre kompetanse på felles drift og vedlikehold av teknologi i egen organisasjon:
    Målet med dette er å utnytte resurser på drift og vedlikehold av teknologi i de tre kommuner og åpner for mer interkommunalt samarbeid. Personell i drift og vedlikehold skal i større grad jobbe med oppgaver relatert til velferdsteknologi, for å frigjøre tid til blant annet hjemmebaserte tjenester.
  • Å sikre at de tre kommunene blir leverandør-uavhengig:
    Ved å utvide kompetanse i velferdsteknologi i egen organisasjon vil vi være mindre leverandøravhengig. Dette eierskap kan gi oss et større handlingsrom for å styre med reparasjon, programmering mm av utstyret selv.
  • Å sikre felles leverandøravtaler og oppfølging:
    En felles anskaffelse gir oss en større økonomisk frihet i anskaffelsen og skal gi os også mulighet for å etablere en felles ressurs for programmering, drift, vedlikehold og kontakt med leverandør
  • Brukerorientert innføring/ utprøving av ny teknologi:
    Vi vil involvere brukere i større grad for å tilpasse teknologien individuelt. Ved å utprøve og tilpasset teknologien, vil vi utnytte potensialet av teknologien på en best mulig måte slik at brukere kjenner på egen mestring av hverdag i større grad.
Felles strategi

Som felles strategi bruker alle tre kommuner veikart for tjenesteinnovasjon, en praktisk metodikk som er utviklet av KS som skal kvalitetssikres resultatet og dokumentere prosjektfasene. Gjennom å følge anbefalinger fra direktoratet for e-helse på det velferdsteknologiske området ønsker kommunene å sikre en helhetlig og hensiktsmessig informasjonsflyt på tvers av tjenester og systemer med god dokumentasjon og håndtering av varsler og alarmer. Den interkommunale prosjektgruppa jobber tverrfaglig i gruppearbeid, gjennomfører arbeidsoppgaver med hjelp av andre faglig ansatte i kommunene, går på befaring/kurs og jobber sammen med eksterne.

Kontakt

Har du spørsmål rundt velferdsteknologi prosjektet?

Ta kontakt med: Dag Øyen

Tlf: 919 14 944
E-post: dag.oyen@roros.kommune.no

Beredskaps- og responssenter

Beredskaps- og responssenter skal samle alle tekniske tjenester, brann, sivilforsvaret og kommunalt lager for hjelpemidler. Dette vil samle mange funksjoner som i dag er spredt rundt omkring i flere bygninger i Røros. Det vil gi en god synergieffekt på tvers av etater og tjenester, ved å støtte hverandre med nye og framtidsrettede arbeidsoppgaver. Vi som blir lokalisert i nytt beredskaps- og responssenter skal bistå hverandre med oppgaver som for eksempel å styre velferdsteknologi, varslingssystemer for vann og avløp, bygningsovervåkning som brann- og innbruddsalarmer, kuldevakt og vannlekkasjer med mer. Drifte tekniske anlegg i bygninger i Røros med et moderne fremtidsrettet digitalt driftssystem.

Målet med nytt beredskaps- og responssenter

Målet med samlokalisering i nytt beredskaps- og responssenter er å møte nødvendig behov for ny fremtidsriktig organisering og samhandling mellom flere virksomheter, som brann, vaktmestere, hjemmebaserte tjenester, IT og teknisk uteseksjon. I tillegg fokuserer arbeidet på:

  • Å etablere gode arbeidslokaler og lukke avvik gitt av arbeidstilsynet. Nye lokaler vil også gi en mer fornuftig bruk av arealer tilpasset den enkelte virksomhet og med muligheter for fellesfunksjoner. Dette gir rimeligere oppvarming som gir lavere driftskostnader. Bedre sikkerhet som for eksempel adgangskontroll, sikrere datalinjer og alarmanlegg. Forhåpentligvis vil vi trenge mindre areal mot det vi i dag har med mange bygg spredt rundt i Røros, og dette er bra for miljøet. Gamle kommunale bygg som ikke lenger blir brukt skal selges.
  • Å kvalitetssikre at beredskaps- og responsfunksjoner er ivaretatt i henhold til lover og forskrifter og at vi utvikler fremtidsrettet responssenterløsning med tilstrekkelige kompetanse og kapasitet.
Funksjon

Beredskaps- og responssenter blir en samfunnsviktig bygning som skal fungere i en krisesituasjon blant annet med tanke på IT og strøm. Bygningen skal ha fasiliteter som gjør at krisestaben kan jobbe uhindret i beredskaps- og responssenteret, og er operativ i de fleste krisesituasjoner.

Lenke til politiske vedtak knytta til saken

Rapporter

Kontakt

Har du spørsmål om Beredskaps- og responssenteret?

Ta kontakt med:

Virksomhetsleder brann og redningstjenesten – Frode Skogås

Tlf: 911 77 925
E-post: frode.skogas@roros.kommune.no

X