Røros bergstad og circumferensen

Røros bergstad og Circumferensen

Her finner du informasjon om Røros bergstad, det tilhørende kulturlandskapet, gruveområdene og Circumferensen.

SIST OPPDATERT: 03.02. 2023 - 10:56
[easy-social-share]

Røros bergstad og Circumferensen

Da verdensarven ble utvidet i 2010 var det for å vise hvordan Bergstaden og samfunnet her kunne vokse fram så høyt til fjells midt på 1600-tallet. Smeltehytter, transportveier til lands og til vanns, gruveområdene, jordbrukslandskap, skog og vannkraft er viktige elementer for denne forståelsen.

Vår verdensarv

Det er sporene i landskapet og bygninger og anlegg etter Røros Kobberverk som er grunnlaget for statusen som verdensarv.

Circumferensen er buffersone og utgjør totalt et areal på ca. 5000 kvadratkilometer.

Kommunene Røros, Holtålen og Midtre Gauldal  i Trøndelag og kommunene Os, Tolga, Engerdal og Tynset i Innlandet berøres av Circumferensen.

Oppnevning og UNESCOS begrunnelse

Røros bergstad og Circumferensen er inntatt på verdensarvlista fordi området oppfyller tre av verdensarvkonvensjonens ti kriterier for å bli verdensarv;

Kriteriene er;

iii) et unikt eller eksepsjonelt vitnesbyrd om en kulturtradisjon eller en sivilisasjon som fortsatt lever, eller har forsvunnet.

iv) et fremragende eksempel på en type bygning, et arkitektonisk eller teknologisk miljø eller et landskap som illustrerer en eller flere fase(r) i menneskets historie

v) et fremragende eksempel på en tradisjonell bosetting eller tradisjonell bruk av land eller sjø, som er representativ for en eller flere kulturer, særlig dersom den er truet som følge av ugjenkallelige endringer.

Verdensarvkomiteen la vekt på at området inneholder fremragende universelle verdier (Outstanding Universal Values) knyttet til de tydelige og autentiske fysiske sporene fra bergverksvirksomheten, bygningsmassen og dokumentasjonen på samfunnets utvikling som finnes i arkivene etter Røros kobberverk.

Røros bergstad med tilhørende kulturlandskap og gruveområder

Røros bergstad med sin unike trehusbebyggelse og byplan er sentrum i verdensarven. Gatene med bygårdene, kjerka (Bergstadens Ziir), Malmplassen og Slagghaugene er sterke elementer i helheten. Bergstaden omgis av en mosaikk av industrilandskap og jordbrukslandskap. Nordøstover defineres landskapet av Hitterdalsvassdraget, taubanetraseer, transportveier, gårdsbruk og seterområder opp mot gruveområdene i Storwartzfeltet med  Olavsgruva. Mot nordvest går sporene over hagaene rundt bykjernen og jorbrukslandskapet langs Glomma med Sundet-Rørosgård og opp langs Orva til Nordgruvfeltet og Muggruva. Mot sør-øst igger Småsetran og Østerhagan som går over i Mølmannsdalen, Hådalen og over til Sevatdalen.

Vintertransportruta mellom Røros og Tufsingdalen.

Det var en enorm transport av tømmer, køl,  forrådsvarer, kopper og malm innenfor og utenfor Circumferensen. Vinterstid foregikk transporten etter vassdrag og sjøer, dalstrøk og frosne myrer. Transportruta mellom Røros og Tufsingdalen i Os kommune,  er hovedsakelig en vintertransportrute som bl.a. passerer Korsjøgårdene og Holla. Det er få tekniske inngrep langs ruta, og ruta er representativ for de andre transportrutene som fantes. Vintertransportruta er en del av vinterleden mellom Røros og Falun. Les mer om Vinterleden her

Femundshytta

Femundshytta ligger på vestsida av Femunden, i Engerdal kommune. Femundshytta var i perioden 1739-1822 smeltehytte til Røros Kobberverk. I dag er det ett gårsbruk på Femundshytta. Verdensarvverdiene ligger i  slagghaugene, industrilandskapet og “lekbyen”, en miniatyr av Bergstaden bygd av barn gjennom flere generasjoner. Kulturminnene og det storslåtte landskapet med Femunden, karrig skog og fjell gir rom for refleksjon over samfunn og arbeid i smelthytteperioden.Les mer om Femundshytta her

Illustrasjon med Cirkumferensområdet merket i kartutsnitt

Kontaktinformasjon

Verdensarvkoordinator
Odd Sletten
Tlf: 91169976
E-post: odd.sletten@roros.kommune.no

X