Om adressering

En offisiell adresse består av et vegnavn og et husnummer, og eventuelt en bokstav. Hvis flere boenheter i samme bygg har felles utvendig inngangsdør, vil disse boenhetene ha samme husnummer. For at hver boenhet skal få sin unike adresse, tildeles i tillegg et bolignummer.

Bolignummeret beskriver hvilken etasje boenheten ligger samt leilighetsnummeret i etasjen. Nummerering av leiligheten starter fra inngangsdør eller trapp fra venstre mot høyre.

Saksgang ved adressering

I Røros kommune har kommunestyret delegert navnemyndigheten til formannskapet. I tillegg er det en navnekomite med god lokalkunnskap som fremmer forslag til navn på de ulike adresseparsellene. Behandlingen av navneforslaget foregår i henhold til reglene i «Lov om stadnavn» med tilhørende forskrifter.

Les mer om lov om stadnavn her.

Tildeling av husnummer er en ren teknisk oppgave delegert til oppmålingsavdelingen. Adresseverdige bygg blir tildelt nummer avhengig av hvilken veg/adresseparsell bygget har adkomst fra etter følgende prinsipp:

* Kantprinsippet; Nummereringen starter fra antatt eller definert startpunkt av vegen, med oddetall på høyre side og partall på venstre side.

* Avstandsprinsippet; Nummerering skjer i forhold til adressens avstand fra vegens startpunkt, angitt i nærmeste hele 10 meter. En avstand på 430 m, gir for eksempel adressenummer 43, hvis det adresseverdige bygget ligger på vegens høyre side.

* Områdeadresser; Benyttes i områder uten vegtilknytning, hvor området gis et navn.

Arealoverføring er et begrep som beskriver areal som overføres mellom tilgrensende matrikkelenheter uten at arealet først skilles ut som egen matrikkelenhet. Arealoverføring kan bare skje mellom eiendommer på samme “nivå” i matrikkelen, for eksempel mellom to grunneiendommer eller mellom to festetomter. Det kan ikke overføres areal mellom en grunneiendom og en festetomt med festenummer.

Hvem kan søke?

Den eller de som er eier av avgivende eiendom.

Slik søker du

Søknad sendes inn på eget skjema. Dette skjemaet er et kombinert skjema for søknad om selve tiltaket og rekvisisjon av oppmålingsforretning. Det er da viktig at både hjemmelshaver til avgivende og mottakende eiendommer signerer for sin eiendom.
Forslag til nye eiendomsgrenser må være inntegnet på vedlagt kart. Størrelsen på arealet som skal overføres må angis i kvadratmeter (m²).
Naboer som har et eller flere grensepunkt felles med det arealet som blir berørt, skal varsles før søknad sendes kommunen. Søker har ansvar for å varsle naboene gjennom et nabovarsel.
Dersom rekvirent (søker) er andre enn eier(-ne), må eier(-ne) samtykke skriftlig til fradelingen. Samtykket vedlegges søknaden.
I tillegg til kart, nabovarsel og underskrifter må du også legge ved:
• Erklæring om arealoverføring
• Pantefrafall for det arealet som skal overdras
• Egenerklæring om konsesjonsfrihet

Pris

Her finner du oversikt over gebyrene.

Saksbehandling

Etter at kommunen har gitt tillatelse til arealoverføring, holdes oppmålingsforretning med møte i marka.
Alle parter har krav på skriftlig varsel senest 14 dager før
oppmålingsforretningen, men partene kan bli enige om kortere frist og annen varsling, jf. Matrikkelforskriften § 37, pkt. 5. På oppmålingsforretningen blir eksisterende grenser avklart og nye grenselinjer påvist og merket. Etter forretningen får søker tilsendt matrikkelbrev og gjenpart av protokoll. Matrikkelbrev viser fullstendig beskrivelse av eiendommen med koordinatfestede grenser.

Ved fradeling av eiendom stiftes det ny eiendom/matrikkelenhet. Søknad og rekvisisjon om oppmålingsforretning må sendes kommunen som behandler søknaden.

Hvem kan søke?

Den eller de som er eier av eiendommen.

Slik søker du

Søknad og rekvisisjon av oppmålingsforretning sendes inn på eget skjema.
Forslag til nye eiendomsgrenser må være inntegnet på et kart som legges ved søknaden. Kartet skal vise eksisterende grenser og ønsket delelinje. Størrelse på fradelt parsell må oppgis i kvadratmeter (m²). Det må også oppgis formål for fradeling, for eksempel bolig/veg, eller tilleggsareal til eksisterende eiendom. Erklæringer om at gjenværende eiendom gir fradelt eiendom rett til veg, vann- og avløpsledninger og eventuelt vedlikehold må vedlegges. Dersom det søkes om dispensasjon fra gjeldende planer, må dette krysses av for både i søknadsskjemaet og i nabovarselet.

Nabovarsling

Naboer og gjenboere skal varsles før søknad sendes kommunen, slik at de får mulighet til å ivareta sine interesser. Søker har ansvar for å varsle naboene gjennom et nabovarsel. Dispensasjonssøknad må angis særskilt i nabovarslet. Andre (eks. gjenboere/rettighetshavere) som blir direkte berørt av delingen skal varsles og gis mulighet til å uttale seg. Eventuelle merknader fra naboer sendes til kommunen sammen med søknaden. Dersom søknad sendes kommunen senere enn ett år etter at nabovarsel ble sendt ut, må det sendes nytt nabovarsel til naboer og gjenboere.

Pris

Her finner du oversikt over gebyrene.

Saksbehandling

Når delesøknad er mottatt og registrert, foretas en enkel gjennomgang av saken. Det blir sendt ut foreløpig svar med opplysninger om behandlingstid.
Saken fordeles til en saksbehandler og dersom saken har åpenbare mangler blir søker bedt om retting før saken tas opp til behandling. I de tilfeller hvor det trengs behandling etter jordloven sendes søknaden videre til landbruksenheten.
Når delingstillatelse er gitt, sendes saken til kommunens oppmålingsavdeling for gjennomføring. Noen ganger er det satt betingelser/vilkår i delingstillatelsen som søkeren må oppfylle før delingen kan gjennomføres.
Alle parter har krav på skriftlig varsel senest 14 dager før
oppmålingsforretningen, men partene kan bli enige om kortere frist og annen varsling, jf. Matrikkelforskriften § 37, pkt. 5. På oppmålingsforretningen blir eksisterende grenser avklart og nye grenselinjer påvist og merket. Etter forretningen får søker tilsendt matrikkelbrev og gjenpart av protokoll. Matrikkelbrev viser fullstendig beskrivelse av eiendommen med koordinatfestede grenser.

Kommunen kan justere en grense mellom to eiendommer ved grensejustering, dersom det er snakk om overføring av små arealer. Dette er en fin måte til å justere grensene der for eksempel bygning eller vei ligger helt eller delvis utenfor eiendomsgrensene. Grensejustering kan gjennomføres uavhengig av formål i plan. Det ligger begrensninger i hvor store areal som kan grensejusteres, dette er beskrevet under Slik søker du.

Grensejusteringer skal ikke tinglyses. Når arealet som skal overføres er for stort til at det kan grensejusteres, kan det overføres med arealoverføring, jf. matrikkelloven § 15.

Hvem kan søke

Den eller de som er eier av eiendommen, eller en som er bemyndiget ved fullmakt.

Pris

Se gebyrliste

Slik søker du

Søknad sendes inn på eget skjema.
Forslag til nye eiendomsgrenser må være inntegnet på vedlagt kart. Størrelse på justert areal må angis i kvadratmeter (m²). Kartet skal vise eksisterende grenser og nye grenser.
Panterett faller bort i areal som avstås fra eiendom ved grensejustering, og panterett i eiendom som får tillagt areal utvides til også å omfatte dette. Av hensyn til panteretten kan kun mindre areal ensidig overføres mellom berørte eiendommer. Det vil si inntil 5 % av den minste av de berørte eiendommene eller maksimalt 500 m2. Eiendommene skal ikke øke eller redusere sin verdi med mer enn folketrygdens grunnbeløp.
Ved gjensidig grensejustering (makeskifte) kan en enhet maksimalt avgi 20 prosent av opprinnelig areal.
For anleggseiendom kan volumet økes eller reduseres med inntil 5 prosent, men maksimalt 1000 m3.
Naboer som har et eller flere grensepunkt felles med det arealet som ønskes justert, skal varsles før søknad sendes kommunen. Søker har ansvar for å varsle naboene.
Dersom rekvirent (søker) er andre enn eier(-ne), må eier(-ne) samtykke skriftlig til fradelingen. Samtykket vedlegges søknaden.

Det skal i alle former for klarlegging av grense, også der det er en ren utstikking i henhold til tidligere oppmålingsforretning (målebrev eller lignende), avholdes oppmålingsforretning.

Hvem kan søke

Den eller de som er eier eller fester av eiendommen, eller den som er bemyndiget ved fullmakt.

Slik søker du

Søknad om rekvisisjon om oppmålingsforretning sendes inn til kommunen på eget skjema.
Grensepunktene som du ønsker påvist skal merkes av på et kart som du legger ved skjemaet.
Ved grensegang bør det legges ved kopi av eventuelle skylddelinger eller andre dokumenter som belyser grenseforløpet. Kopi av skylddelinger etter 1950 kan bestilles hos kartverket. For å kunne bestille kopi i denne tjenesten må man ha opprettelsesdato for eiendommen samt dokumentnummer. Kopi av skylddelinger før 1950 kan man finne på digitalarkivet.
Dersom rekvirent (søker) er andre enn eier(-ne), må eier(-ne) samtykke skriftlig til fradelingen. Samtykket vedlegges søknaden.

1. Grensepåvisning

Klarlegging av grenser for eiendom som tidligere er koordinatbestemt.

Grensepunktene må tidligere være koordinatfestet i et overordnet koordinatsystem (NGO, EUREF89).
Når en eiendom for eksempel mangler grensemerker, kan kommunen etter søknad sette ut grensemerker i henhold til målebrev/matrikkelbrev. I dette tilfelle vil det være nok å sette ut nytt grensemerke

2. Grensegang

Klarlegging av grenser for eiendommer som tidligere ikke er koordinatbestemt.
I dette tilfellet må det rekvireres oppmålingsforretning. Partene må bli enige om grenseforløpet som merkes og koordinatfestes ved innmåling. Som grunnlag for klarleggingen legges til grunn eksisterende grensemerker i marka, skylddelingsforretninger, eksisterende målebrev, kart eller andre dokumenter som kan belyse grenseforløpet.

Eier du to eller flere eiendommer i samme kommune, kan du kreve å få dem sammenslått til én eiendom med ett gårds- og bruksnummer.

Hvem kan søke

Den eller de som er eier av eiendommen.

Slik søker du

Søknad sendes inn på eget skjema for sammenslåing.
Det kreves at de eiendommer som skal sammenslås har samme hjemmelshaver og at prioritetsrekkefølgen på eventuelle tinglyste pant på eiendommene må være lik eller at eiendommen som skal utgå er heftelsesfri.

Seksjonering er å dele en eiendom slik at eierne får enerett til å bruke bestemte deler av eiendommen. En seksjonert eiendom er et sameie.
Seksjonering egner seg for oppdeling av boligblokker, horisontaldelte to – og firemannsboliger og næringsbygg i flere etasjer med forskjellige brukere av etasjene. Dersom eiendommen kan deles i hver sin fysiske del, anbefaler vi fradeling fremfor seksjonering. Ta gjerne kontakt med oss dersom du er usikker på om seksjonering er egnet for din eiendom.
Les mer om seksjonering her.

Hvem kan søke

Den eller de som er eier eller fester av eiendommen.
Dersom du signerer søknaden på vegne av grunneier, må du legge ved en fullmakt fra grunneier. Fullmakten må være original eller bekreftet rett kopi. Fullmakten kan ikke være eldre enn 6 måneder.

Slik søker du

Begjæring om oppdeling i eierseksjoner/reseksjonering i 3 originale eksemplarer.

Følgende vedlegg må legges ved i A4 format:
• Situasjonskart/basiskart (3 eksemplarer)
• Plantegninger over alle etasjer i bygningen, inklusive kjeller og loft (3 eksemplarer)
• Sameievedtekter i (1 eksemplar)
• Evt. brukstillatelse/ferdigattest i (1 eksemplar)
• Navneliste over eventuelle leietagere i (1 eksemplar)

Kommunen kan rette, endre og legge til opplysninger som kommunen fører i matrikkelen, når det kan gjøres uten å holde oppmålingsforretning. En part kan kreve at opplysninger i matrikkelen blir endret når det blir dokumentert at opplysningene er uriktige eller ufullstendige eller at grunnlaget for registreringen har falt bort jf. matrikkellova § 26 tredje ledd første punktum. Krav til dokumentasjon vil være avhengig av hva slags opplysninger det dreier seg om og hvordan de opprinnelig er hentet inn.

De partene som blir berørt av en slik retting vil bli varslet av kommunen om hva rettingen innbefatter.