Klima og miljø

Klima og miljø

Klimaendringene er globale, men årsakene, skadene og løsningene finnes lokalt. På denne siden vil du få informasjon om alt fra miljøstatus til hva Røros kommune gjør for å møte klimautfordringene.

SIST OPPDATERT: 12.10. 2020 - 14:13

Klimaet og miljøet er i endring

Det er vitenskapelig dokumentert at den globale gjennomsnittstemperaturen stiger, og at nedbørsmønstrene har endret seg. Det er også dokumentert at isbreene, havisen i Arktis og innlandsisen på Grønland smelter.

FNs klimapanels femte hovedrapport viser at oppvarmingen siden midten av det 20. århundret hovedsakelig skyldes økte klimagasskonsentrasjoner som følge av menneskeskapte utslipp.

Kilde: Miljøstatus.no

Hva betyr klima- og miljøendringene for meg ?

Vi er kanskje ikke klar over det, men klimaendringene påvirker oss alle, enten vi er bønder, fiskere, astmapasienter, eldre, barn, bor i by, om vi går på ski, eller på stranden.

Ekstremværhendelser som flom og stormflo kan ødelegge små samfunn — til og med regioner og land. Hetebølger kan forsterke luftforurensningen og forverre hjerte-karsykdommer og luftveissykdommer.

Stigende havtemperaturer kan bringe hele næringskjeden — og følgelig også livet i havet — ut av balanse og føre til enda større press på allerede overbeskattede fiskebestander. Høyere temperaturer kan også påvirke jordbunnens karbonlagringsevne. Tørke og høyere temperaturer kan påvirke landbruksproduksjonen og øke konkurransen mellom ulike økonomiske sektorer om verdifulle ressurser som vann og land.

I møte med disse konsekvensene, både de vi allerede har sett og de som vil komme, har vi ikke noe annet valg enn å tilpasse oss klimaendringene.

Klimaendringene er en av de største utfordringene i moderne tid. Det er et globalt problem, og det angår oss alle.

Ønsker du å vite mer ?

Miljøstatus.no viser hvordan det står til med miljøet, hva som påvirker det og hva vi kan gjøre for å sikre et godt miljø i Norge.

Her får du samlet miljøinformasjon fra offenlige myndigheter, blant annet Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Norsk Polarinstitutt og Statens strålevern.

Kilde: miljøstatus.no

Bli et miljøfyrtårn du og! Søk støtte fra Røros kommune

Røros kommune ønsker å bidra til at flere bedrifter i kommunen blir miljøfyrtårnsertifisert ved å tildele bedrifter og organisasjoner økonomisk støtte til gjennomføringen. Gjennom en Miljøfyrtårn-sertifisering får bedrifter konkrete verktøy for å gjennomføre effektive og lønnsomme miljøforbedringer innen områder som arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport.

Klima og miljø er ett av tre grunnpilarer i  FNs bærekraftsmål. Sammen med de fleste av verdens land skal Norge og alle kommunene i Norge skal være med å sikre at vi oppnår disse målene. Den bygger på forståelse om at det vi gjør her i kommunen påvirker verden utenfor, og det som foregår utenfor kommunegrensen og verden påvirker hvordan vi har det her.

Figuren viser at å bli miljøfyrtårnsertifisert bidrar til oppnåelse av følgende bærekraftsmål:

miljøfyrtårn og FNs bærekraftsmål

Søk støtte til å bli miljøfyrtårnsertifisert her.

Avfall og renovasjon

I samarbeid med FIAS henter uteseksjonen i Røros kommune ca. 2026 tonn med søppel årlig. Mesteparten av avfallet innhentes på faste ruter i kommunen, mens noe blir levert til gjenvinningstasjonen i Havsjøveien industriområde. Tjenesten sørger for en ren, miljøvennlig og ryddig Bergstad til glede for både fastboende og besøkende.

Avfall og renovasjon

Fra 1. september 2020 endres avfallshåndteringen for husholdning og hytte i hele Fjellregionen – også i Røros kommune. Målet er å gjør sortering enklere for alle. Vi vil også gjøre det enklere ved å hente mer hjemme hos deg som bor langs en tømmerute.

Ny ordning for avfall fra 2020

Klimaendringer og kulturminner

Konsekvensene av klimaendringene som mer ekstremvær, hyppigere skifte mellom kuldegrader og varmegrader på vinteren, høyere fuktighet og mer nedbør er faktorer som påvirker kulturminnene rundt oss. Mer fuktighet og varme fører til raskere nedbryting av trevirke – et av de aller viktigste materialene i bygningsarven i Norge. Et varmere og våtrer klima medfører også fare fo røkt gjengroing av kulturlandskapet og heving av tregrensa. Alle disse endringene påvirker eiere og forvaltere av kulturminner og kulturmiljøer.

Riksantikvaren har utarbeidet en oversikt over relevante publikasjoner og nettsteder om klimaendringer og kulturminner.

Klimaendringer og kulturminner

Riksantikvaren har utarbeidet en liste med råd til eiere av bygninger med tanke på klimeendringene vi står ovenfor.

Råd til deg som huseier

 

Klimeendringene har ulike konsekvenser for kulturminnene alt etter hvor de befinner seg og hva slags type kulturminne det er snakk om. Riksantikvaren har laget en oversikt over noen av de viktigste konsekvensene klimaendringene kan få for kulturminnene.

Konsekvenser for kulturminnene

 

Vannovervåkning

Rent vann er grunnleggende for alt liv og minste like viktig som mat, derfor er det viktig å ha fokus på all vannforurensning. Med den gruvehistorikken vi har i rørostraktene er det spesielt viktig og overvåke vannkvaliteten da vi har mange potensiell kilder til forurensning, og vi har også mange vann som allerede er sterkt forurenset etter gruvevirksomheten (Orvsjøen, Orva, Glomma, Hitterdalsvassdraget mm).

Røros kommune har, i samarbeid med fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomført et prosjekt som går ut på å foreta kjemiske og økologiske undersøkelser i utvalgte vann i Røros kommune.

Feltundersøkelsene ble foretatt i september/oktober 2014 og ferdig rapport ble levert på juni 2015.

Fra kobber til klima; Dette gjør Røros kommune

Siden kommunens klima- og miljøplan ble vedtatt i 2018, har det skjedd en utvikling i riktig retning. I løpet av høsten 2020 blir kommunen miljøfyrtårnsertifisert med over 50 miljøfyrtårnansvarlige i organisasjonen.

  • Vi har fått på plass et klimabudsjett som går parallelt med de økonomiske prosessene.
  • Vi deler ut en årlig miljøpris.
  • Vi har månedlige tverrpolitiske miljødialogmøter med administrasjonen.
  • Omsorgsboligene på Øvrehagaen bygges miljøvennlig med støtte av Klimasatsmidler.
  • Kommunens biler er byttet til el-biler.
  • Vi er prosjekteier i Interreg prosjektet «Green Flyway» der framtidens el-fly, droner og andre fartøy for framtidens luftfart testes ut.

Vi har fortsatt en lang vei å gå før vi når målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050, men det er stort engasjement og framdrift for å lykkes. De største utslippene i Røros kommune finner vi i landbruk og veitrafikk. Dette mulighetsrommet må vi utnytte i tiden som kommer. For å til det må vi sørge for et enda tettere samarbeid med næringslivet.

Grønt næringsliv på Røros

Merkevaren Røros forbindes gjerne med god kvalitet – enten det er i forhold til håndverk og bevaring, bedrifter og enkeltprodukter, eller som reisemål. Omdømmet er møysommelig bygget opp gjennom mange år ved at man har vært opptatt av lokalt særpreg og kvalitet.
En sterk industri er en av de kvalitetene som preger Rørossamfunnet.

På miljøet og kulturarvens premisser – er et av hovedmålene er Røros kommunes samfunnsplan som omhandler verdiskaping. Et økende antall virksomheter på Røros legger også en bærekraftig forretningsdrift til grunn for sitt arbeid. Det betyr at en skal kunne imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Les mer om hvordan Røros kommune jobber strategisk for å møte FNs bærekraftsmål.

Rørosregionen næringshagen har identifisert bærekraftig foretningsmodeller som et av de viktiste drivkreftene for morgendagens verdiskaping.

FNs bærekraftsmål

Røros kommune jobber aktivt for å møte FNs bærekraftsmål. Les mer på våre dedikerte FN-sider.

FNs bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Land fra hele verden har vært aktivt involvert i arbeidet med å utforme målene, og mer enn åtte millioner mennesker har kommet med innspill i prosessen.

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Målene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling:

1) Klima og miljø

2) Økonomi

3) Sosiale forhold

Bærekraftsmålene tar over for Tusenårsmålene

Fristen for å nå Tusenårsmålene gikk ut ved årsskiftet 2015-2016. Tusenårsmålene har ført til stor framgang i arbeidet med fattigdomsbekjempelse. Samtidig har de blitt kritisert for kun å adressere symptomer, og ikke årsakene til fattigdom, ulikhet og klimaendringer. Denne kritikken svarer bærekraftsmålene på.

Universelle mål forplikter Norge

I motsetning til Tusenårsmålene gjelder FNs bærekraftsmål for alle land i verden – også de rike. Det betyr at bærekraftsmålene vil ha innvirkning på norsk politikk. Mange av målene er allerede oppfylt i Norge, men ikke alle. Norge må lage en nasjonal plan som skal sikre at målene gjennomføres i Norge.

Les mer om FNs bærekraftsmål

Hvorfor skal vi ta vare på naturen?

Hvilken rolle spiller naturen for oss, og har den noen verdi i seg selv?

Vi mennesker er grunnleggende avhengig av naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Det biologiske mangfoldet har en egenverdi, samtidig som det skaper alle de funksjonelle økosystemene vi kjenner. Mangfoldet er en forutsetning for menneskenes trivsel og velvære. Alt vi trenger for å leve, henter vi fra naturen.

  • Det biologiske mangfoldet vi har i dag, har utviklet seg gjennom millioner av år.
  • Mulighet for å ferdes i vakker, vill og uberørt natur med et variert plante- og dyreliv betyr mye for trivsel og velvære.
  • Alle arter har sin rolle i det økologiske samspillet, og den genetiske variasjonen er viktig for å takle framtidige endringer i miljøet
  • Naturen har en indirekte bruksverdi som for eksempler er at myrer hemmer flom, regnskog produserer mye oksygen, sandmorener renser vann.
  • Naturen har en direkte bruksverdi som kilde til mat, brensel, medisiner, byggemateriale og klær.
  • Naturens potensielle verdi. Framtiden vil gi oss muligheter som ikke er kjent eller utnyttet i dag. Dette kan være både direkte og indirekte verdier.
Årlig miljøpris i Røros kommune

Miljøprisen er en æresbevisning for særskilt og fremragende innsats for klima- og miljøet i Røros kommune. Prisen skal bidra til kommunens holdningsskapende arbeid og informasjonsvirksomhet. Normalt deles prisen ut hvert år.

Send inn ditt forslag til postmottak@roros.kommune.no 

Her kan du lese statuttene for miljøprisen

Vi er den første generasjonen som kan utrydde fattigdom, og den siste som har mulighet til å stoppe klimaendringene.

Ban Ki-Moon

X