Verdensarven

Verdensarven

Det er Bergstaden og sporene etter Røros Kobberverk som definerer verdensarven. Røros bergstad har hatt verdensarvstatus siden 1980. Circumferensen er det gamle privilegieområdet til Røros Kobberverk, og er arealet innenfor en sirkel med radius 45,2 km med sentrum på Storwartz.

Verdensarven og vi

Som innbyggere lever vi både med, i og av verdensarven. Forvaltning og formidling av bergverkshistorien og kulturminnene står sentralt.

Å verne om og kjenne til – forvaltning og formidling

Verdensarvstatusen gir kommunene og innbyggerne ekstra ressurser fra stat og fylke til istandsetting og utvikling av bygninger, anlegg og kulturlandskap.
Samtidig forplikter det oss til å ta vare på preget og autentisiteten i verdensarvområdene.

Å leve av og leve med – næringsutvikling og øvrig samfunnsaktivitet
Huseiere og grunneiere, næringsliv, kommunene og formidlingsinstitusjonene er de viktigste aktørene i samspillet mellom utvikling, bruk og vern.
Mange arbeidsplasser innenfor håndtverk, formidling og forvaltning er direkte knyttet til arbeidet med å ta vare på og formidle verdensarven.

Forvaltningsplanen for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen

I 2010 ble «Verdensarven bergstaden» utvidet til «Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen». Da ble jordbrukslandskapene rundt bergstaden, gruveområdene på Storwartz og Nordgruvfeltet, Femundshytta og Vinterleden fra Røros til Tufsingdalen innlemmet i verdensarven. Arealet innenfor Circumferensen fikk samtidig status som «buffersone» for verdensarven.

Verdensarvrådet for Røros bergstad og Circumferensen har vedtatt en ny forvaltningsplan for hele området. Forvaltningsplanen erstatter den første forvaltningsplanen fra 2010.

Forvaltningsplan verdensarven Røros bergstad og Circumferensen for 2019–2023