Hvis du er bekymret for om et barn får god nok omsorg, bør du melde fra til barnevernet.

Du trenger ikke være sikker på at noe er galt før du melder fra. Når du har sagt fra, er det er barnevernets jobb å vurdere hvordan meldingen skal følges opp. De aller fleste som får hjelp av barnevernet, får hjelpen hjemme. Omsorgsovertakelse skjer bare i de mest alvorlige tilfellene.

Helsedirektoratet har laget en nasjonal faglig retningslinje som heter “Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge” Den finner du her

Lenker for å melde bekymring finner du her:

Alle fosterhjem skal ha en tilsynsperson. Det er barneverntjenesten som har ansvar for å oppnevne tilsynspersoner. Tilsynspersoner bør være personer som barnet har eller kan få tillit til, og som har gode forutsetninger for å kunne utføre tilsynsoppgaven i forhold til det enkelte barnet. Tilsynspersonen bør ha en mest mulig uavhengig rolle i forhold til barneverntjenesten og fosterforeldrene, men skal samarbeide med barneverntjenesten til barnets beste.
En tilsynsperson passer på at barnet får tilfredsstillende omsorg i fosterhjemmet. Tilsynspersonen skal være en person som barnet skal kunne ta opp eventuelle problemer med, for eksempel problemer knyttet til plasseringen eller barneverntjenesten. Tilsynspersonen skal skrive rapport som sendes til kommunen etter hvert tilsynsbesøk.

• Tilsyn skal utføres så lenge barnet bor i fosterhjem, eller fram til barnet er 18 år.
• Det skal føres tilsyn så ofte som forholdene i det enkelte tilfelle gjør det nødvendig, men minst 4 ganger i året.
• Tilsynets varighet er vanligvis inntil 4 timer per besøk, inkludert kjøring og rapportskriving.
• Tilsynspersonen mottar opplæring og veiledning fra saksbehandler i barneverntjenesten.

Ønsker du å bli tilsynsperson må du først fylle ut et søknadsskjema og sende den til barneverntjenesten.

Du finner rapportmal for tilsyn i word-format og pdf-format her

Det å være støttekontakt innebærer å ha et oppdrag som ofte skiller seg fra annet arbeid, først og fremst fordi det vanligvis er snakk om få timer i uken. I mange situasjoner er man dessuten alene med den eller de man er støttekontakt for og man må selv utforme hvordan samværet skal være. Dermed blir det særlig viktig at det foreligger en kontrakt eller en avtale som regulerer innholdet i samværet. Det kan dreie seg om hvor mange timer i uken man skal møtes, hva som er målet for oppdraget, hvordan timene skal benyttes, lønn, hvilke utgifter man får dekket og hvilke rettigheter og plikter støttekontakten har.

Støttekontakten undertegner en taushetserklæring. Slik kan den som får hjelp være trygg på at uvedkommende ikke får opplysninger som ikke er ment for utenforstående. Det vil vanligvis være nødvendig å snakke grundig om hvordan dette kan løses i praksis både før man starter som støttekontakt og etter hvert med veileder. Kommunen har ansvar for at dette blir gjort, men i blant må støttekontakten selv ta initiativ.

Ønsker du å bli støttekontakt må du først fylle ut et søknadsskjema og sende den til barneverntjenesten.

Vil du vite mer om hva en støttekontakt er kan du se her.

Å være besøkshjem innebærer at du tar imot barn eller ungdom én eller flere helger per måned. Det er viktig at du er en trygg og stabil voksen med husrom og hjerterom. Besøkshjem er et frivillig hjelpetiltak og en støtte til familier som har et særlig behov. Besøkshjemmet skal ikke erstatte barnets hjem hos sine biologiske foreldre

De som ønsker å bli besøkshjem skal vite at det ikke stilles krav om formell utdanning til dette. Det legges størst vekt på at du er personlig egnet. Du kan gjerne ha egne barn.

Ønsker du/dere å bli besøkshjem må du/dere først fylle ut et søknadsskjema og sende den til barneverntjenesten.

http://www.barnevakten.no/

https://snakkomspill.no/

https://www.ung.no/

Se brosjyre om nettvett

Trygt samfunn – ett ansvar for alle https://plikt.no/

Se nettside om små barns sorg

Tilstandsrapport 2021   Tilstandsrapport 2022

Kommunene har et lavterskeltilbud i form av foreldreveiledning, som er et alternativ til foreldre som har behov for veiledning, uten at det er grunnlag for å melde bekymring til barneverntjenesten.

Foreldreveiledning kan tilbys både individuelt og som et gruppetilbud gjennom kommunen. COS P (Cirkle Of Security Parenting) er et brukervennlig veiledningsprogram for foreldre eller andre omsorgspersoner, som tilbys til foreldre enten individuelt eller i grupper. Kommunen vil etter hvert også kunne tilby ICDP (International Child Development Programme) som er et program som har som mål å bevisstgjøre omsorgspersoner på viktigheten av godt samspill med sitt barn for å sikre barnet en sunn følelsesmessig og mental utvikling. Den individuelle veiledningen kan også tilpasses de enkelte foreldrenes behov.

Det er ønskelig at det opprettes stafettlogg (se BTI) på barnet for å motta foreldreveiledning. Dersom det allerede er opprettet stafettlogg av henvisende instans, er det ønskelig at foreldreveilederen blir medlem i stafettloggen.

Ulike instanser i kommunen kan søke om foreldreveiledning på vegne av foreldrene, deriblant helsestasjonen, barnehagen, skolen, psykisk helse- og rustjeneste m.fl.