Kommuneregnskapet for 2016 ble avlagt med godt resultat. Resultatet skyldes stram økonomistyring og gode ekstrainntekter fra høy skatteinngang og bosetting av flyktninger. I sum medførte det gode resultatet at Røros kommune fra sommeren 2017 ikke lenger er en ROBEK-kommune.
Den samme økonomistyringen har vi også tatt med oss inn i 2017, vel vitende om at det fremdeles vil være et svært krevende utfordringsbilde med tanke på kommunens oppgaver og inntekter i årene fremover.
En kommunes inntektsside er stort sett gitt. De store elementene, skatt og rammetilskudd, er basert på et sett med indikatorer med demografi som en vesentlig faktor. De øvrige inntektskomponentene er også stort sett gitt, enten i form av maksimalprisbegrensninger eller selvkostbegrensninger. Den eneste inntektskilden kommunen selv beslutter av betydning er eiendomsskatt. Dette betyr at vi må nå våre mål gjennom forbedret produktivitet i tjenestene og prosessforbedringer, innenfor gitte organisatoriske og geografiske rammer.
Viktige fokusområder for organisasjonens arbeid er:
- Sterkt fokus på ledelse, samhandling og helhet for effektiv tjenesteproduksjon.
- Vurderinger om vi har riktig organisatorisk og geografisk bærekraftig struktur må fortsette.
- Kontinuitet og samordning av hjelpetjeneste for å skape” vinnerne på morgendagens arbeidsmarked”.
- Effektivitet i arbeidsprosesser, spesielt innen ”volumtjenester”.
- Et gjennomgående folkehelseperspektiv og mål om at folk skal mestre eget liv.
- Infrastruktur må bygges for effektiv kommunal tjenesteyting.
Tertialrapporten beskriver relativt tydelig utfordringsbilder med å beholde økonomisk balanse, men målet er klart – kommunestyrets bevilgning. Vi må derfor fortsatt fokusere på forbedringsarbeid og effektivitetsforbedringer, og det gjøres svært mye godt arbeid for å oppnå dette. Vi ser at forbedringsarbeid er i ferd med å etableres som en god endringskultur i store deler av organisasjonen. Det er svært viktig å sørge for at aktivitetsnivået ikke blir høyere enn økonomien tillater allerede i 2017, en nøkternhet i forbruket må fortsatt være tilstede for å sikre et visst handlingsrom for uforutsette kostnader og hendelser.
De store endringene innen hele helse- og velferdsområdet er krevende, men framdriften er stort sett i tråd med planlagt framdrift. I tillegg til den ordinære drift og utvikling har også første tertial vært preget av arbeid med kommunereform, og det har vært flere politiske diskusjoner i folkevalgte organer underveis. Innholdsmessig har denne tertialrapporten blitt gitt et sterkere fokus på aktivitet enn tradisjonelle tertialrapporter, men perspektivene med økonomisk status og prognose er likevel ivaretatt.