Når en byggesak går raskt, betyr det ikke at noen har fått særbehandling
Av Benjamin Hicks, seniorrådgiver, Røros kommune
Jeg forstår godt at folk stiller spørsmål når en byggesak behandles raskt. Byggesaker griper inn i hverdagen til folk, i eiendomsretten, i næringsutvikling og i tilliten til kommunen. Derfor er det også viktig at vi forklarer hvordan saksbehandlingen faktisk foregår.
De siste dagene har det kommet reaksjoner på at byggesaken for batteribygget i Stamphusveien ble behandlet raskt. Noen har spurt om dette er en «Røros-rekord». Andre har antydet at det hjelper å være kommunen selv, eller et selskap kommunen har eierinteresser i. Slike påstander må tas på alvor, nettopp fordi de handler om tillit.
La meg derfor være helt tydelig: Byggesaker i Røros kommune behandles etter plan- og bygningsloven, byggesaksforskriften og de samme prinsippene for alle. Det er ikke navnet på søkeren som avgjør behandlingstiden. Det er innholdet i søknaden.
En god byggesøknad kan behandles raskt. En mangelfull byggesøknad tar tid. Slik er det enten søkeren er en privatperson, en gårdbruker, en lokal bedrift, et ansvarlig foretak, et kommunalt eid selskap eller kommunen selv.
Dette er heller ikke nytt i Røros.
Allerede i 2020 skrev Rørosnytt om en byggesak som ble behandlet på 23 minutter. Den saken var en del av kommunens arbeid med byggesaksbehandling over disk. Den gangen ble det sett på som et positivt servicetiltak: Dersom saken var tilstrekkelig avklart, dokumentert og i samsvar med regelverket, skulle kommunen kunne gi rask avklaring.
I perioden fra 2019 til 2024 arbeidet vi med nettopp dette som pilotprosjekt. Røros kommune hadde utvidet åpningstid til klokka 17.00 på tirsdager for å gjøre tilbudet mer tilgjengelig. Vi oppsøkte også arbeidsplasser og behandlet søknader der når forholdene lå til rette for det. Målet var ikke å gi noen fordeler. Målet var å gjøre byggesaksbehandlingen mer tilgjengelig, mer forutsigbar og mer effektiv for alle.
Forutsetningen var den samme da som nå: Søknaden måtte være komplett, dokumentert og mulig å behandle.
Det er verdt å dvele litt ved ordet «komplett». En komplett søknad er ikke bare et skjema med vedlegg. En virkelig god søknad gjør det mulig for kommunen å kontrollere saken raskt og forsvarlig. Den viser hva som skal bygges, hvor det skal bygges, hvem som har ansvar, hvordan tiltaket forholder seg til plan, avstandskrav, tekniske krav, nabovarsling og eventuelle andre relevante forhold.
Når dette er avklart på forhånd, går saksbehandlingen raskere. Ikke fordi kommunen hopper over noe, men fordi kommunen slipper å bruke tid på å etterspørre, avklare og rette opp mangler.
Derfor er forhåndskonferanser og god dialog før innsending så viktige. En forhåndskonferanse er ikke en snarvei utenom regelverket. Det er en del av systemet. Den brukes for å avklare rammer, krav og dokumentasjonsbehov før søknaden sendes inn. Når søker og ansvarlig foretak har gjort et godt forarbeid, kan selve behandlingen etterpå bli både rask og ryddig.
Det er også viktig å skille mellom ulike deler av debatten om batteriprosjektet. Folk kan ha meninger om prosjektet, eierskap, økonomi, anskaffelser, brannsikkerhet, plassering eller politiske prioriteringer. Det er legitimt. Men byggesaksbehandlingen har et annet mandat.
Vår oppgave er å behandle søknaden etter plan- og bygningsloven og det regelverket som gjelder for byggesaken.
Det betyr ikke at sikkerhet er uviktig. Tvert imot. Men byggesaksbehandlingen må holde seg til de kravene, ansvarsforholdene og dokumentasjonene som følger av regelverket. Ansvarlige foretak har sine ansvarsområder. Tiltakshaver har sine. Kommunen har sine. Det er nettopp derfor dokumentasjon, ansvarsretter og avklaringer er så sentrale i en byggesak.
Jeg vil også si noe om sammenligningen med «vanlige folk». Jeg skjønner godt at den dukker opp. Mange har opplevd at egne byggesaker tar tid. Men årsaken er som regel ikke at noen andre får fordeler. Årsaken er ofte at saker er ulike.
Noen saker krever dispensasjon. Noen har nabomerknader. Noen mangler tegninger, situasjonsplan, gjennomføringsplan, ansvarsretter eller nødvendige avklaringer. Noen er i strid med reguleringsplan. Noen må sendes til andre myndigheter. Noen reiser prinsipielle spørsmål. Andre saker er godt forberedt, i tråd med plan og regelverk, og kan behandles raskt.
Det er ikke forskjellsbehandling å behandle ulike saker ulikt når sakene faktisk er ulike. Forskjellsbehandling ville vært å la hvem søkeren er, avgjøre utfallet eller tempoet. Det gjør vi ikke.
Rask saksbehandling er ikke et problem i seg selv. Det er tvert imot noe vi bør ønske oss mer av, når den skjer på riktig grunnlag. En kommune skal ikke bruke lengre tid enn nødvendig. Innbyggere og næringsliv skal kunne forvente effektiv behandling når søknaden er god nok og saken er avklart.
Samtidig skal ingen være i tvil om at rask behandling ikke betyr lettvint behandling. Det betyr ikke at krav er satt til side. Det betyr ikke at noen har gått foran i køen. Det betyr at saken, slik den forelå, kunne behandles.
Min oppfordring til alle som skal søke om byggetillatelse er derfor enkel: Ta kontakt tidlig. Bruk forhåndskonferanse når saken tilsier det. Sørg for gode tegninger, riktig nabovarsling, tydelige ansvarsforhold og dokumentasjon som gjør saken lett å kontrollere. Da øker sjansen for rask behandling betydelig.
Og til dem som er bekymret for forskjellsbehandling: Den bekymringen tar jeg på alvor. Tillit til byggesaksbehandlingen er avgjørende. Nettopp derfor må vi være åpne om hvordan vi jobber. Rask behandling skal ikke være forbeholdt noen få. Det skal være mulig for alle som leverer gode, avklarte og behandlingsklare søknader.
Det har vært retningen i Røros kommune i mange år. Det bør det fortsatt være.