Vi får av og til litt spørsmål om vann og vannkvalitet, og om andre ting når det gjelder vann og arbeidet med ny vannkilde. Vann er en livsnødvendighet og vi må vel erkjenne at vi er heldig stilt på vårt eget herberge sammenlignet med mange andre steder i verden. Det er også noen spørsmål om mangan i drikkevannet. Vi ønsker derfor å legge ut en nyhetssak som omhandler temaet.
Hva er drikkevann
Det vi definerer som drikkevann må ikke forveksles med teknisk vann (destilert) Drikkevann kan ha naturlig innhold av mange ulike grunnstoffer, metaller og humus. Det gjelder om du drikker fra en fjellbekk, et vann eller fra et offentlig ledningsnett. Kalk er kanskje det grunnstoffet som er mest kjent for folk når det gjelder vann, men på Røros har vi også en del mangan som er et metall.
Naturlig innhold av ulike grunnstoffer og metaller er helt trygt, og slik har det i grunnen alltid vært. For å definere hva som er naturlig innhold av ulike stoffer er det satt ulike grenseverdier for hva innhold av ulike stoffer, metaller og humus bør være. Derfor er vi som leverer vann til innbyggere pålagt jevnlige prøvetakninger av ulike slag for å være trygg på at kvaliteten er god nok. Mattilsynet er vår overordnede myndighet som ser oss i korta og kontrollerer at vi følger pålagte prosedyrer. I tillegg har også kommuneoverlegen en rolle i å påse at drikkevannet er trygt.
Om mangan
Mangan er et metall og kommer naturlig fra berggrunn. Det felles ut av berggrunn spesielt hvis det er oksygenfattig grunnvann, slik det er i de grunnvannsbrønnene vi forsyner fra i dag. Mangan i drikkevann har ingen negative helsepåvirkninger i vanlige konsentrasjoner. Ved svært høye inntak over tid kan det være en helserisiko. Faktisk er helsa og kroppen vår avhengig av mangan som har en viktig rolle i mange av kroppens funksjoner, men selvfølgelig innenfor akseptable verdier.
Du kan lese mer om mangan i drikkevann på Folkehelse instituttet sin side her.
Vi har tidligere skrevet litt om utfordringene med at mangan legger seg som et belegg i vannledningene og løsner ved spyling eller større endringer i vannstrømningen. Det kommer da gjerne ut som brunt vann fordi mangan ruster på samme måte som jern. Dette vil vi komme til livs når nye vannkilder settes i produksjon.
Prosessen med vann
Vannet vi sender ut på nettet går igjennom et vannbehandlingsanlegg. Det vannet som kommer i fra brønnene til vannbehandlingsanlegget kaller vi råvann. Når det har gått gjennom vannbehandling kaller vi det drikkevann. Gjennom vannbehandling går vannet bl.a. gjennom UV stråling som tar livet av eventuelle bakterier som er i råvannet. Videre går vannet opp i høydebasseng før det går ut på nettet til befolkningen.
Vi tar vannprøver av råvannet og av drikkevannet som går ut på nettet. Med vannprøver av råvannet (før vannbehandling) har vi målt prøver som har oversteget grenseverdiene for mangan. Dette varierer, på siste måling hadde vi en måling på 76 mikrogram pr liter, men vi har også målt verdier godt over 100. Vi har ikke målt verdier som er utover grenseverdien på drikkevannsiden. Grenseverdien for mangan er satt til 50 mikrogram pr liter. WHO Verdens helseorganisasjon angir en grenseverdi på 80 mikrogram pr liter.
På drikkevannsiden (vannet som går til husholdningene) har vi ikke målinger som overstiger grenseverdien for mangan. Grunnen til at verdiene på drikkevannet er lavere er at høydebassenget fungerer som et filter med at mangan utskilles og synker til bunnen. Denne undervanns støvsuger vi med jevne mellomrom, og tar ut manganet.
Vannet vi leverer er helt trygt å drikke. Om vi skulle få verdier i våre vannprøver som tilsier at drikkevannet er helseskadelig vil vi i samråd med kommuneoverlege selvfølgelig varsle innbyggerne om det.
Senere skal vi lage en artikkel om ny drikkevannskilde som vi deler med dere.