Røros kommune har fått tidenes høyeste skår i Kommunekompasset, med 593 av 800 mulige poeng.
– Sannsynligvis Norges beste kommune, sier Håvard Moe, seniorrådgiver i KS-Konsulent. – Hadde vi delt ut prisen for Norges Kvalitetskommune i 2021 så hadde Røros sannsynligvis vunnet denne prisen. Røros kommune har klart det kunststykket det er å kombinere fremragende forvaltningspraksis på alle områder med en sterk og solid organisasjonskultur som favner hele organisasjonen – både politisk og administrativ. Dette er rett og slett imponerende og ikke noe man ser så ofte i norske kommuner, sier Moe.
– Resultatet er svært motiverende for medarbeidere, ledere og politikere! Dette forteller oss at måten vi har jobbet med kvalitets- og utviklingsarbeid fra vi stod på Robeklista i 2014 fram til i dag har vært helt riktig for å utvikle og endre organisasjonen, sier kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. – For oss har kommunekompasset vært et avgjørende verktøy for å utvikle gode arbeidsmetoder, systemer, rutiner og arbeidsprosesser. Nå har vi et godt grunnlag for å jobbe videre med utvikling og innovasjon i organisasjonen vår.
Hvorfor valgte vi kommunekompasset som evalueringsmetode?
Hvordan stod det til i Røros kommune i 2014? Vi kom på ROBEK i 2014. Vi så at det var viktig å få etablert en felles virkelighetsforståelse. Det var i den sammenhengen verktøyet Kommunekompasset ble vurdert og som vi da tok i bruk.
For å komme ut av ROBEK var det viktig å få kontroll på kommunens økonomi og samtidig få bedre styring og evne til utvikling og endring av organisasjonen og måten kommunen ble drevet på. Vi besluttet å gjennomføre en evaluering av forvaltningspraksisen i kommunen ved hjelp av Kommunekompasset som metode og verktøy.
Evalueringen er del av det kontinuerlige arbeidet med organisasjonsutvikling. I år er tredje gangen Røros kommune gjennomfører en slik evaluering. Hensikten er å identifisere hvilke områder Røros har en god forvaltningspraksis i dag, og hvilke områder det bør være rom for forbedringer. Rapporten viser hvordan Røros kommune skårer på de ulike fokusområdene som Kommunekompasset evaluerer. Den sammenligner også Røros kommune med øvrige norske og svenske kommuner som har benyttet denne metodikken.
Kommunekompasset – enkelt forklart
Hva er egentlig Kommunekompasset? Vi kan trekke paralleller til skoleverkets Læreplan. Den sier noe om hva elevene bør kunne på de ulike trinnene. Det finnes altså en idé om hva som er det optimale kunnskapsnivået. Elevene får karakterer som beskriver hvor nærme de er dette idealet. På samme måte finnes det en idé om hva som er den optimale kommune. Kommunekompasset vurderer hvor langt unna eller hvor nærme vi er dette idealet.
I Kommunekompasset er idealkommunen en kommune som
- jobber systematisk og planmessig
- har fokus på helhet og sammenheng
- vektlegger resultater og effektivitet
- er åpen og brukerorientert
- kontinuerlig evaluerer sine tiltak og resultater
- evner å lære av denne evalueringspraksisen
- Med andre ord en effektiv, utviklingsorientert, lærende og politisk styrt organisasjon.
Poenggivningen på hvert spørsmål avgjøres av:
- System/prosess – hvor omfattende, gjennomarbeidet og dokumentert systemet/prosessen er i kommunen
- Omfang – i hvor stor del av kommunen systemet benyttes
- Resultat/analyse – hvordan kommunen evner å lære av resultatene samt ta de inn i den videre utviklingen av organisasjonen og hvordan kommunen utvikler systemet/prosessen og bruker det over tid
Røros har fått tidenes høyeste skår
– Den reisen som Røros har tatt i utviklingen av forvaltningspraksisen fra 254 poeng i 2014 til 593 poeng i 2022 er fantastisk imponerende og fortjener å stå som et lysende eksempel på hva en kommune kan oppnå gjennom et langsiktig og systematisk utviklingsarbeid!, sier Moe i KS-Konsulent.
Resultatene i Røros er nå svært gode og kommunen skårer totalt 593 poeng av 800 mulige poeng. Poengsummen er høyest blant de 58 norske kommunene som har benyttet Kommunekompasset en eller flere ganger siden 2010. Røros har hatt en meget god utvikling siden siste måling i 2017. Dette vitner om et helhetlig, systematisk og langsiktig utviklingsarbeid som er drevet frem av engasjerte, kompetente og utviklingsorienterte politikere, ledere og ansatte i Røros kommune.
En «normalskår» i Kommunekompasset for en norsk kommune som jobber normalt godt med utviklingsarbeid ligger i intervallet 320–360 poeng. Under dette har man en svak forvaltningspraksis, og over dette havner man stort sett bare hvis man har satt som mål og er bevisst på å utvikle egen forvaltningspraksis.
I diagrammet vises Røros sine skår i 2014, 2017 og 2022, sammen med øvrige kommuner
Røros skårer høyt på alle områder
Som vi ser skårer Røros høyt på alle områder. Høyest er skåren på område 3 Styring og kontroll med 90 poeng. Dette er den høyeste skåren som noen gang er gitt på dette (og noe) område i en norsk Kommunekompassevaluering! Også på område 4 Effektivitet og område 8 Lederskap og medarbeiderskap har man tidenes høyeste skår i en norsk Kommunekompassevaluering. Lavest er skåren på område 5 Brukerens fokus med 61 poeng. Men også dette er meget bra og den tredje høyeste skåren som noen gang er gitt på dette området til en norsk kommune.
Diagrammet viser Røros kommunes resultat på de 8 områdene, de tre årene vi har deltatt.
– Høy skår betyr ikke at vi skal hvile på laurbærene, sier Jensås. – Rapporten viser at det fortsatt er fokusområder hvor det er rom for utviklingsarbeid. Vi skal fortsatt jobbe systematisk og langsiktig med innovasjon og beste praksis, men vi har nå kommet så langt i arbeidet at vi må utvikle ny og egen praksis på ulike områder. Sånn sett er vi nå over i en ny fase i utviklingsarbeidet. Organisasjonen har en godt motivert gruppe med meget kompetente medarbeidere, ledere og politikere, så nå er vi veldig motivert for nye etapper!