Røros kommune har siden 2014 jobbet systematisk og med bred involvering for å møte fremtidens behov for helse- og omsorgstjenester. Ingen av grepene kommunen har gjort siden da, er tilfeldig. Et av områdene som har hatt stort fokus de to siste årene, er planlegging av Øverhagaen bo, – helse – og velferdssenter.
Mange alternativer har vært vurdert, og det har vært en god og grundig prosess for å komme frem til det alternativet som nå ligger til grunn for anbudsprosessen. Byggeprosjektet har tre hovedmål:
1. Et bygg som sikrer god helsefaglig kvalitet og effektiv drift
Viktige faktorer for å nå dette målet er god internlogistikk, nærhet til sentrale funksjoner, hjelpemidler og tilgang til ulik teknologi. For å utnytte den helsefaglige kompetansen best mulig, er det viktig å redusere tid som går med til andre ting. Helt konkret er det unødvendig å bruke helsefaglig kompetanse til å sjekke om en bruker ligger i senga, når bruk av teknologi kan gi beskjed hvis brukeren ikke gjør det. Statistikk viser at Røros kommune får mindre arbeidskraft i framtiden, og at antallet eldre vil øke. Det er derfor viktig at et nytt bygg gjør det mulig å benytte ressursene og gode teknologiske løsninger på best mulig måte.
2. Områdeutvikling i et folkehelseperspektiv
På Øverhagaen er det planlagt å samle fysioterapitjeneste, rehabiliteringsfunksjoner, dagsenter og kafédrift. Kommunen ønsker at Øverhagaen skal bli et samlingspunkt med sosiale og kulturelle aktiviteter for målgruppen, pårørende, Småhagene borettslag, tjeneste for funksjonshemmede (TFF), Ysterhagaen barnehage, eksisterende omsorgsboliger og andre innbyggere.
3. Miljøvennlige løsninger
Et viktig aspekt i det nye bygget, er å sikre et lavt energiforbruk. Derfor er det blant annet valgt å bruke massivtre fremfor betong. Massivtre binder co2 og har en mindre energikrevende fremstillingsprosess.
Større fleksibilitet med heldøgns omsorgsboliger (HDO) enn sykehjemsplasser
Dagens 38 sykehjemsplasser plasser på Røros sykehjem, blir erstattet med 45 nye plasser i Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter. Alle 45 plassene er fysisk helt like og organiseres som mindre avdelinger med hvert sitt fellesareal og personellressurs. 22 av de nye plassene forbeholdes de aller sykeste som i tillegg til heldøgns omsorg, trenger medisinsk behandling og/eller trenger korttidsopphold (rehabilitering, utredning/behandling eller avlastning). Disse defineres som sykehjemsplasser.
De øvrige 23 plassene forbeholdes de som trenger andre helsetjenester og/eller omsorg gjennom hele døgnet. Disse defineres som omsorgsboliger særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. De nye omsorgsboligene vil utgjøre et nytt nivå i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og kan ikke sammenlignes med dagens kommunale omsorgsboliger.
Kommunen får støtte av Husbanken til byggeprosjektet – 55 % til sykehjemsplasser og 45 % til HDO-plasser. Sykehjemsplassene er da forbeholdt det formålet, mens HDO-plassene kan disponeres fleksibelt ut i fra det behovet kommunen har til enhver tid. Altså kan kommunen i fremtiden omdisponere HDO-plasser til sykehjemsplasser uten ekstra kostnad.
I byggetrinn én ferdigstilles 45 sykehjems / HDO-plasser. I andre byggetrinn bygges det ytterligere 32 HDO-plasser. Total kapasitet blir da 77 plasser på Øverhagaen i tillegg til 30 plasser på Gjøsvika sykehjem.
Hvorfor rive og bygge nytt?
Rådmannen har i prosessen vurdert både rehabilitering av eksisterende sykehjemsbygg og nybygg. I likhet med nye bygg, må rehabilitering tilfredsstille følgende krav fra:
- Fylkesmannen
- Teknisk forskrift 2017
- Husbankens retningslinjer
På Røros sykehjem deler brukerne bad og toalett. Dette er ikke godkjent av Fylkesmannen og Husbanken. Det betyr at det ikke er snakk om et oppussingsprosjekt, men en svært omfattende rehabilitering. For å tilfredsstille krav om eget bad på hvert rom vil det ikke være mulig å oppnå netto tilvekst innenfor eksisterende bygg, da nye beboerrom er større enn de gamle. Husbanken prioriterer ikke rehabiliteringer som ikke gir netto tilvekst. Det er stadfestet fra departementet at rehabilitering skal tilfredsstille nye tekniske forskrifter. Det ville ikke vært mulig å ha sykehjemsdrift i bygningen under ombygging/rehabilitering, så en slik løsning ville ha krevd bygging og drift av midlertidig sykehjem.
Når det gjelder energikrav utgjør dette passivhusstandard, noe som vil være svært krevende og kostbart å oppnå i eksisterende bygningsmasse. I tillegg er det helt andre krav til universell utforming og teknisk infrastruktur. Ved å forholde seg til rammene i eksisterende bygg, er det vanskelig å finne gode løsninger som gir mer effektiv drift.
Alternative løsninger som å finne et annet område for det nye bygningskomplekset og å benytte dagens sykehjem til et annet formål har vist seg svært vanskelig.
En fremtidsrettet løsning med økonomisk forutsigbarhet
Rådmannens totalvurdering er at å rive eksisterende bygg og bygge nytt gir bedre løsninger for effektiv og god drift, økonomisk forutsigbarhet, et godt grunnlag for områdeutvikling og miljøvennlige fremtidsrettede løsninger. Rehabilitering vil ikke gi tilskudd fra Husbanken, og det blir vanskeligere å nå de tre hovedmålene på en god måte.
Rådmannens vurdering er også i tråd med arkitekter og rådgiveres anbefalinger.
– Rådmann Bernt Tennstrand –