Denne helgen har vi feiret 50 år med vern i Sølendet naturreservat. Fredag var det foredrag på Doktortjønna med Asbjørn Moen og Dag-Inge Øien fra NTNU Vitenskapsmuseet. Nesten 60 personer fikk høre historien om Sølendet som første område i Norge som ble midlertidig freda, og hvor betydningsfull myra er for oss, både som karbon- og vannlager, men også som leveområde for biologisk mangfold. Det forskes på over 60 arter i Sølendet, men det var orkideene som sto i fokus på fredag, og noen av orkideindividene i Sølendet er over 40 år. Det nyeste bidrag til kunnskap på Sølendet er kulturhistorien. Kristine Fjordheim fullførte sin doktorgrad i sommer, og har gjennom pollenanalyser fra myra kunne påvise at området har vært brukt i utmarksslått siden tidlig 1000-tall.
Lørdag var 80 mennesker med på slåttedag i Sølendet, og langs natur- og kulturstien fikk man små foredrag om planteliv, slåttefolkets hverdag, dagens forskning og skjøtsel. De som ville fikk muligheten til både å prøve ljåslått og å sette høyet i stakk, før inntak av tradisjonell slåttemat og kafferast. Tom Johansen ble i mai tildelt Røros kommunes Miljøpris for 2024, blant annet for 31 år med skjøtsel i Sølendet naturreservat. Tom har vært ansatt både i Røros kommune og Statens naturoppsyn, og har hatt stor betydning for dagens tilstand både i Sølendet og for fjellrevens bestand i området. Varaordfører Christian Elgaaen fikk æren av å utdele prisen, som består av diplom, blomster og en sjekk på 15.000.
Om Sølendet
Sølendet er et av Norges største sammenhengende områder med rikmyr og har vært brukt som slåtteområde helt tilbake til vikingtiden. I vår region har bruken av utmarka vært avgjørende for bosettinga og muligheten til å holde husdyr. I utmarka fikk dyra sommerbeite samtidig som man høsta vinterfôr på myrer og engskoger, som igjen ga gjødsel til innmarka der man hadde matvekster og noe gras. Ved modernisering av landbruket har utmarksbruken gått ned, og slåtteområder er i dag trua pga nedbygging, oppdyrking og gjengroing. Også på Sølendet forelå det planer om oppdyrking, men myrene ble reddet med vernet i 1974. I dag er 1600 daa gjenåpnet og 5 av de opprinnelig 13 buene/løene er istandsatt.
Slåttemarker blir ikke gjødslet og vil over tid utarmes for næring. Men i Sølendet er det over 50 kalkrike vannkilder i overkant av område som gir en gjødselseffekt på området. Dette skaper et livsmiljø for plantearter som ikke kan vokse så mange andre steder. Det vokser mer enn 560 arter av moser og karplanter her, noe som er usedvanlig rikt! Det mest iøynefallende er de 12 orkideartene, deriblant den sjeldne orkideen svartkurle.
Sølendet var godt kjent i botaniske miljøer lenge før området ble vernet, og NTNU Vitenskapsmuseet har drevet studier her siden 1974. Dette har gitt unike langtidsstudier på både arter og plantesamfunn, som er svært verdifulle for å si noe om økosystemet, klimapåvirkninger mm.
Christian Elgaaen overrekker Miljøprisen til Tom Johansen
Asbjørn Moen er pensjonert professor ved NTNU Vitenskapsmuseet, og har vært med i Sølendet fra starten.
Torfinn Rohde har også fulgt Sølendet i mange år, både i siviltjeneste og som naturforvalter.
Kåre Løkken og Francis Konow viser prinsippet med å sette stakk for å tørke og oppbevare høyet til vinteren.
Ola Skauge jobba som naturvernkonsulent i fylket i 1972, og var en viktig brikke i at Sølendet ble verna.