Blog

Røros arbeider for å bli mer bærekraftige. Foto: Tom Gustavsen

Røros, en veiviser for arbeidet med bærekraft – står det i en flott omtale på Regjeringens nettsider. Det er mange aktører vi kan takke dette for. At vi nå er mange aktører både i det private og offentlige som arbeider godt og strukturert, og trekker i samme retning er noe av årsaken til vi blir bedre på feltet.  Her kan du lese hele artikkelen: 

Verdensarven Røros har anslagsvis én million besøkende i året. Reiselivssjefen vil ha flere. Som bærekraftig destinasjon forsøker Røros å balansere hensynet til turister, fastboende, klima og bedriftsøkonomi. – Det går bra, men fordrer noen tøffe beslutninger, sier ordfører Hans Vintervold.

Rørosregionen markerer seg som bærekraftig destinasjon.
– Bærekraft skal sikre at det vi lever i og med i dag, også er her for kommende generasjoner. I dag er dette nærmest en selvfølge, og ikke lenger et konkurransefortrinn. Men jeg er samtidig opptatt av at bærekraft ikke må forveksles med «grønt skifte». Bærekraft handler ikke bare om miljø. Like viktig er økonomisk bærekraft for reiselivsbedriftene. Det snakkes det helst ikke om, men det kommer vi ikke utenom. Reiseliv har en stor samfunnsbetydning. Mange er sysselsatt i reiselivsbedrifter og tilstøtende næringer. Men det totale bærekraftbildet skal selvsagt være langsiktig, sier reiselivssjef Tove R. Martens i Destinasjon Røros.

Helhet og forankring
Turister har oppsøkt gruvebyen i lang tid. Reiselivslaget ble stiftet i 1926, og Røros hotell ble bygd på femtitallet. Dette var lenge før 1980, da sentrum (Røros bergstad) fikk Unesco-status. Området rundt (Circumferensen) fikk samme status i 2010.
– I dag er det verdensarven, den vidgjetne lokalmaten og koblingen mellom natur og opplevelser som trekker turister til Røros. Ekte vinter og natursnø er attraktivt. Store kulturelle arrangementer er også solide magneter, sier Martens.
Røros har 5.600 fastboende. Det er vanskelig å tallfeste hvor mange turister det er snakk om, men én million tilreisende i året er en kvalifisert gjetning.
– Takket være Unesco-statusen er mange hensyn allerede ivaretatt. Vi blir tvunget til å tenke helhet i alt vi gjør. Men det er også en balansegang. Vi bor og lever i en verdensarv, samtidig som vi er et moderne industrisamfunn og et populært reisemål. I forbindelse med store arrangementer som Femundløpet, Rørosmartnan og julemarkedet blir sentrum beslaglagt. Folk bor midt oppi det. Likevel hører vi sjelden klager. Det tror jeg henger sammen med at vi er gode på forankring og informasjon. Innbyggerne blir involvert, sier reiselivssjefen.

Ekte vinter, natursnø og gammeldags julestemning. Det trekker mange til Røros. Her er reiselivssjef Tove R. Martens og ordfører Hans Vintervold i fortroppen på åpning av det storslåtte julemarkedet. Foto: Arbeidets Rett

Ekte vinter, natursnø og gammeldags julestemning. Det trekker mange til Røros. Her er reiselivssjef Tove R. Martens og ordfører Hans Vintervold i fortroppen på åpning av det storslåtte julemarkedet. Foto: Arbeidets Rett

Store områder
Reiselivssjefen vil ha flere turister, særlig utlendinger. Men kan det bli for mange turister?
– Det kan det alltid. Men Røros er ikke Versailles. Vi har heller ikke de samme utfordringene som for eksempel Lofoten. Vel så viktig som antall turister er når de kommer. Ambisjonen er å spre trykket på hele året, og få turistene til å oppsøke andre steder enn sentrum. Den vernede circumferensen er ni mil i diameter. Her finnes det mange attraksjoner, sier hun, og nevner Femundshytta og gamle smeltehytter.
Også ordfører Hans Vintervold mener det går en smertegrense for antall turister, men at denne foreløpig er langt unna.
– Området er unikt og sårbart. Vi må ta klare beslutninger. Det kan for eksempel være fristende å si ja til et kjøpesenter utenfor sentrum, men da er ikke Røros lenger Røros, mener han.
Av samme grunn er det betydelig skepsis til scooterløyper.
– Det er en avveining. Vi prøver å bli en helårsdestinasjon med gode tilbud året rundt. Scooterkjøring hadde sikkert vært populært, men stillhet og uberørte vidder er det viktig å hegne om. Vi blir nok aldri en motordestinasjon, sier han.

Kommunen som fyrtårn

– Er bærekraft noe politikerne bruker mye tid på?

Røros-regionen markerer seg som bærekraftig destinasjon. Innbyggerne lever i en verdensarv, samtidig som gruvebyen er et moderne industrisamfunn og et populært reisemål. Foto: Frontal Media

Røros-regionen markerer seg som bærekraftig destinasjon. Innbyggerne lever i en verdensarv, samtidig som gruvebyen er et moderne industrisamfunn og et populært reisemål. Foto: Frontal Media

– Ja, det vil jeg si. Og stadig mer. Verdensarv-verdiene er bærende i alt planarbeid. I 2018 gjorde vi ferdig kommuneplanens samfunnsdel. Nå holder vi på med arealplanen. Vi har latt oss inspirere av svenske Greta Thunberg, som går i spissen for klimastreikende ungdommer. Nå involverer vi ungdom ekstra mye. I forbindelse med delplan for sentrum har vi lyttet til hva barn og unge ville gjort om de styrte. De vil blant annet gjøre sentrum mer koselig. Innspillene blir tatt med videre i prosessen, forsikrer ordføreren.

Han minner om at industri fortsatt er den største næringen.
– Mange lokale bedrifter er miljøfyrtårn. Nå lå det an til resertifisering av flere kommunale enheter. Da bestemte vi oss for å la alle kommunale enheter ta sertifiseringsprosessen på samme år. Vi er første norske kommunen som gjør det, så vidt vi vet. Sertifisering over hele linja gir et ekstra engasjement i organisasjonen, sier Hans Vintervold. Han er stolt av det som skjer, og nevner blant annet energieffektivisering, grønn energi, kildesortering og reduksjon av matsvinn.

Tenker langsiktig
– Reiselivssjefen vil at vi snakker mer om økonomisk bærekraft for reiselivsaktørene. Hva tenker du om det?
– Det skal vi selvsagt ha med. Men er det bærekraft på kort eller lang sikt? Vi kan ikke gjøre noe i dag som ødelegger for dem som kommer etter oss. Det er gruvedrift og forurensning som har bygd opp Røros. I dag er vårt image kvalitet, bevaring, håndverk og lokal mat. Det er det vi må bygge videre på, ved å ta mer av året og større områder i bruk.
– Hva kan andre kommuner lære fra Røros?
– At ting tar tid. Man må tenke gjennom hva man skal gjøre og la ting modne. Bare slik kan man vokse og utvikle seg, samtidig som man tar vare på historien, sier Vintervold.

Les mer om Verdensarven Røros og Circumferensen her

Tekst: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken

Foto bilde øverst: Tom Gustavsen

X