Kommunal planstrategi

Planstrategien er et politisk styringsverktøy. Gjennom planstrategien skal utviklingstrekk drøftes og med bakgrunn i dette skal det tas stilling til hvilke planer som skal prioriteres i valgperioden

Kommuneplan
Kommuneplanen er kommunens overordnede plan og vedtas av kommunestyret.

Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Alle kommuner skal ha en kommuneplan. Kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. kommuneplanen består av en samfunnsdel (tekst) og en arealdel.

Arealdelen består av et kart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i hele kommunen. Arealdelen skal vise hvor i kommunen utbygging kan skje og hvilke arealer som skal brukes til landbruk, natur eller friluftsliv. Arealdelen skal være med å sikre en langsiktig, bærekraftig utvikling og forvaltning av areal-, natur- og kulturmiljøressursene i kommunen. Kommuneplanens arealdel er rettslig bindende for alle arbeid og tiltak som omfattes av loven.

Kommunedelplaner
En kommunedelplan er – som en kommuneplan – en overordnet plan, men på et mer detaljert nivå. Den kan være en mer detaljert utdyping for et geografisk område eller et bestemt tema.

Temaplaner
Med utgangspunkt i kommuneplanen utarbeides det planer innen ulike tema og virksomhetsområder.
En temaplan er en plan som gjelder et større virksomhetsområde, den vil oftest gå på tvers av flere enheter. En temaplan er som oftest vedtatt politisk.

Budsjett og økonomiplan
Rådmannens forslag til neste års budsjett og økonomiplan legges fram i slutten av oktober hvert år. Forslaget tar utgangspunkt i strategiplanen som behandles på vårparten

Regionale planer
Planer som ivaretar regionale løsninger

Reguleringsplaner

En reguleringsplan er en mer detaljert arealplan for et mindre område av kommunen. Reguleringsplanen angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i bestemte områder av kommunen. En reguleringsplan er også ofte nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, herunder også ekspropriasjon. Kommunestyret er godkjenningsmyndighet for alle reguleringsplaner.

Reguleringsplaner kan utarbeides enten som områdereguleringer som er et større område hvor kommunen ønsker å utarbeide en mer detaljert plan som kan være grunnlag for ny eller endret bebyggelse. Det er kommunen som utarbeider områdereguleringer. Et eksempel på områderegulering i Røros er Røros sentrum.

Detaljreguleringsplaner utarbeides oftest av private aktører hvor en grunneier eller eiendomsutvikler står ansvarlig, mens profesjonelle planleggere står for utforming av planen. kommunen behandler og vedtar så planforslaget etter plan- og bygningsloven.

Alle som berøres av en reguleringssak skal ha anledning til å delta i prosessen og mulighet til å gi innspill. kunngjøring av arbeid med planer som behandles etter plan- og bygningsloven gjøres med annonse i Arbeidets Rett samt kommunens hjemmesider. Innspill eller merknader må være innsendt skriftlig innen angitt frist.