Opplevelser og formidling
Her finner du informasjon om opplevelser i- og formidling av verdensarven Røros bergstad og Circumferensen.
[easy-social-share]
Opplevelser og formidling
Verdensarven og Circumferensen er kulturminner, kulturlandskap, kulturutrykk og naturområder som forteller historien om utviklingen av samfunnet gjennom hundreårene. Både for innbyggere og besøkende er opplevelsesmulighetene mange.
Kilder til kunnskap
Kunnskap om verdensarvverdiene og historiene om folk og samfunn er heldigvis godt dokumentert. Husene, gruvene, smetlhyttene, kølmilene, gårdsbruka, fløtningsinnretningene og transportveiene har alle sin historie å fortelle. Arkivet etter Røros Kobberverk er en viktig kilde til kunnskap. Rørosmuseet, Musea i Nord-Østerdalen og andre museum har samlinger, utstillinger og gode formidlingsopplegg. Johan Falkbergets diktning gir leseren bilder av livet og samfunnet. I tillegg finnes en stor mengde bøker bilder og artikler som dokumenterer og forteller om verdensarven og historien.
Under er noen av formidlingsinstitusjonene og stedene presentert.
Rørosmuseet
Rørosmuseets hovedanlegg, Smelthytta, ligger på Malmplassen i Bergstaden. Her finnes utstillinger, samlinger, formidlingspersonell og administrasjon. Smelthytta ble anlagt på Malmplassen i 1646.
Les mer om Malmplassområdet her
Bygningsvernsenteret er en avdeling av Rørosmuseet, og holder til i Kurantgården på Malmplassen. Bygningsvernsenterets hovedoppgave er å ta vare på bygningsmassen som museet har ansvaret for.
Olavsgruva er Rørosmuseets besøksgruve og ligger i Storwartzfeltet ca 1,5 mil nord for Bergstaden. Her finnes det utstillinger både om geologien i området og gruvedrifta. Det arrangeres vandringer i gruva gjennom hele året.
Stenhuset på Doktortjønna ved Bergstaden var det første samlingsbygget til Rørosmuseet, og er i dag nasjonalparksenter for Femundsmarka nasjonalpark.
Rørosmuseet er en del av museene i Sør-Trøndelag(MIST AS), og har faglig ansvar for formidling og dokumentasjon av verdensarven, bergverkshistorie, naturhistorie, bygningsvern og sør-samisk historie.
Musea i Nord-Østerdalen
Musea i Nord-Østerdalen har stor aktivitet og flere anlegg innenfor Circumferensen. Oddentunet i Os og Dølmotunet på Tolga er flotte museumsanlegg som viser mange sider av livet i bygdene i Nord-Østerdalen, både før og under kobberverkets virksomhet. Musea i Nord-østerdalen er en del av ANNO museum AS.
Storwartz og Olavsgruva
Storwartz-feltet var et av Røros Kobberverks viktigste gruveområder. Her var det sammenhengende gruvedrift fra 1645 til 1972. Mosaikken av bygninger, industrilandskap, gruveåpninger, taubanen, dammer og vannveier gir besøkende et unikt inntrykk av mangfoldet i virksomheten til kobberverket.
Olavsgruva er i dag besøksgruve og museum med omvisninger i regi av Rørosmuseet gjennom hele året. Gruvedriften ble nedlagt i 1972. Nyberget gruve som ligger sammen med Olavsgruva, var Røros Kobberverks nest eldste gruve.
Bergstadens Ziir (Røroskjerka)
Røros kirke; Bergstadens Ziir, ble innviet den 15. august 1784. Kirka er en åttekantkirke og ligger i øvre del av Kjerkgata. Kjerka har om lag 1600 sitteplasser, og er en av Norges største kirker. Foruten til kirkelige handlinger, benyttes kirka ofte som lokale for konserter av både kirkelig og profan karakter. Bergstadens Ziir ble restaurert i perioden 2008-2011.
Femundshytta og Femunden II
Turistbåten Fæmund II går i daglig rute på Femunden mellom midten av juni og midten av august. Båten har anløpsted på Femundshytten som er verdensarv. En tur med Fæmund II gir et godt inntrykk av det karrige skog og fjell-landskapet som var en del av ressursgrunnlaget for kobberverksdifta gjennom 333 år.
Ratvolden
Ratvolden på Rugeldalen ved RV 30 nord for Røros, er dikterhøvdingen Johan Falkbergets hjemsted. Her fortelles historien om hans forfatterskap, knyttet opp mot gruvevirksomheten og samfunnet som utviklet seg rundt denne.
Nordgruvfeltet og Muggruva
Nordgruvfeltet med bl.a Kongens gruve og Sextus gruve ligger ca. 1 mil nord-vest for Bergstaden. Foruten selve gruveområdene står det igjen bygninger fra flere faser av gruvedrifta.
Arvedalsgruva ble etablert i 1657, Muggruva i 1669 og Harsjøgruva i 1670. Kronprins Fredriks gruve ble etablert i 1736. 10 år etterpå skiftet gruva navn til Kongens gruve.
I 1886 ble det gjennomslag mellom Kongens gruve og Arvedalsgruva, og 6 år etterpå var bemanningen på 343 mann. Det ble satt opp familiebrakker og dannet et lite gruvesamfunn med handel og post oppe på gruva.
Christianus Sextus ble etablert i 1723 på et malmfunn øst for Orvsjøen. I 1908 ble det bygget taubane fra Storkletten til Harborg stasjon på Rørosbanen.
Les mer om Nordgruvfeltet her
Muggruva ligger nord for Christianus Sextus, i Holtålen kommune. Den kom i drift i 1770 og ble lagt ned i 1919. Gruva fikk elektrisitet i 1899 , og Norges eldste elektriske taubane ble anlagt ned til Tyvoll stasjon i 1899. Denne ble senere flyttet til Storwartz-Olavsgruva. Smia er den eneste bygningen som står igjen på anlegget i dag.
Narjordet og Oddentunet
Grenda Narjordet ligger i Nørdalen i Os kommune, rett sør for Røros. Den første bosettinga kom på 1600-tallet da man begynte å brenne kull av skogressursene her. Senere ble skogen uthogd og kull måtte hentes lengre sør. Da ble Narjordet en viktig ferdasgård for lasskjørerne på veien til Røros. Oddentunet er museum med flotte interiører.
Gruvåsen og Fredrik IVs gruve i Os
Det første malmfunnet i Gruvåsen ble gjort i 1708 og driftsperioden varte fram til 1727. Gruva var i drift i flere kortere perioder og siste periode var fra 1905-1908. Det ble også anlagt gård på Gruvåsen i tilknytning til gruvedrifta.
Eidet og Dragås smeltehytter
Eidet og Dragås smeltehytter ligger sør for Ålen ved Rv 30. Her finnes en 160 års smeltehyttehistorie samt vei- og jernbanehistorie på et sentralt punkt i transportsystemet mellom Røros og Trondheim. På Eidet står ruinen etter smelteovnen igjen. Området er lett tilgjengelig. Eidet smeltehytte var i drift fra 1834-1887 og sto i denne perioden for en vesentlig del av produksjonen ved Røros Kobberverk.
Tolga hytte og ``Gata`` i Tolga
Røros Kobberverk etablerte smeltehytte på Tolga i 1670. Bebyggelsen ble organisert langs 2 gater, gata fra Malmplassen opp langs Glomma, og Bakkagata oppe på den øvre terassen parallelt med Glomma. Da Fredrik IVs gruver var i drift i 1707-1727 ble malmen levert til Tolga. I øvrige perioder kom malmen fra Storwartz og Nordgruvene. Smeltehytta ble nedlagt i 1871 og revet i 1877, samme år som Rørosbanen ble åpnet.
