For å sikre et levende samisk språk og kultur, er det avgjørende at samiske barn lærer og bruker språket i oppveksten. Derfor er det viktig å ha arenaer der samiske barn og unge kan utvikle sin samiske identitet, og oppleve trygghet og glede knyttet til egen kultur og språk.

I Røros kommune har vi to samiske barnehageavdelinger, én på Røros (Svaale) og én i Brekken. Her finner du mer om vårt barnehagetilbud

Ved Røros skole tilbyr vi samiskopplæring fra første til tiende trinn. Samiske lærere gir også opplæring ved oppvekstsentrene på Glåmos og i Brekken. Fra og med åttende trinn kan elever velge samisk som språkfag. Alle elever tilbys også en 3-dagers språk- og kultursamling tre ganger i løpet av skoleåret. Her finner du mer om vårt skoletilbud. 

Saemien gïele-areenah / Samiske språkarenaer:

• Gïeletjiehpije er språkinnlæringsmodell som vi benytter i vår sørsamiske barnehageavdeling, Svaale. En «gïeletjiehpije» er en språkstimulator som jobber tett med barna i avdelinga, med aktiviteter som tar utgangspunkt i sørsamisk kultur.
• Skuvlen mænngan er et språkstimuleringsprosjekt for barneskoleelever på første til fjerde trinn. Tilbudet gis i samme tidsrom som SFO, to timer per uke.

Når offentlige tjenester,  bibliotek, helsetilbud og kulturtilbud tilrettelegges på samisk, blir samisk språk og kultur en naturlig del av barn og unges liv i lokalmiljøet.

For å kunne gi helse- og omsorgstjenester av god kvalitet til den samiske befolkning er grunnleggende kunnskap og forståelse for samisk kultur og kjennskap til bruk av samisk språk viktig.

Samisk helseteam / saemien healsoedåehkie er et prosjekt som skal ta i bruk den kompetansen vårt samiske helsepersonell har i samisk språk og kultur. Ved å organisere dem i et eget team, ivaretar vi samisk samfunn og samiske pasienter i et gitt område, integrert i det norske helsevesenet.

Her finner du tilbudet fra Saemien healsoedåehkie / Samisk helseteam

Samiske møteplasser er viktige for at eldre skal kunne ivareta språket, kulturen og sin identitet. Samisk helseteam spiller en sentral rolle i å legge til rette for ulike tilbud som støtter dette arbeidet. Slik som:

• helsefremmende treff for samiske eldre hver måned
• samisk mat til eldre på sykehjem og i hjemmetjenesten

Her finner du mer informasjon om samisk helseteam.

Den sørsamiske kulturen har lang historie i Rørosregionen. Her har den samiske kulturen en sterk forankring, og den er et levende og variert samfunn. For Røros kommune er det viktig, både i et historisk og i et fremtidsrettet perspektiv, å bidra til at den samiske kulturen får framtredende rolle i samfunnet og muligheten til å utvikle seg videre.

Røros kommune ønsker at alle skal gis mulighet til å høre, se og bruke samisk språk og kultur på alle samfunnsområder. Kommunens virksomhet for kultur og fritid har en sentral rolle for å bidra til at alle skal få mulighet til å oppleve samisk kunst og kultur. Bibliotek, kulturskole og ungdommens hus skal legge til rette for samiske språk- og kulturarena og møtesteder.

Vi har også en rekke tilbud, arenaer og faste arrangementer som er viktig for å synliggjøre samisk kultur:

• Den kulturelle skolesekken (DKS) og Den kulturelle spaserstokken (DKSS)
• Ung kultur møtes (UKM)
• Raasten Rastah – en grenseløs samisk festival på Røros
• Raasten rastah: Filmh
• Saemien åålmelgebiejjie – samefolkets nasjonaldag
• Samisk språkuke
• Artut – kulturfest

Å opprettholde og videreutvikle samiske næringsformer er en sikring av næringsgrunnlaget for samene, og er en garanti for utvikling av samisk kultur og et levende samisk språk.

Reindrifta, vætna (håndverket), jakt og fiske og sanking av naturen sentrale elementer i den samiske kulturen. Innen Rossen tjïelte / Røros kommune finner vi tre reinbeitedistrikt; Saanti Sïjte, Gåebrien Sïjte og Fæmund sïjte som består ca. 20 sïjteandeler/driftsenheter som inkluderer medlemmer, familie og slekter som er tilknyttet distriktene. Reindriftsnæringen er underlagt Landbruksdepartementet.

Her kan du lese mer om reindrifta i Trøndelag i dag – på norsk.

Her kan du lese mer om reindrifta i Trøndelag i dag – på sørsamisk.

De samiske språkene utgjør en språkgruppe innen den større uralske språkfamilien. De snakkes i flere land: Norge, Sverige, Finland og Russland. Siden de samiske språkene hører til urfolksgrupper som lever på tvers av dagens nasjonale grenser, følger ikke språkgrensene disse riksgrensene.

Sørsamisk er blant de andre samiske språkene anerkjent som et særlig utsatt språk, og regnes som alvorlig truet. Derfor jobbes det målrettet for å styrke og bevare det sørsamiske språket, blant annet gjennom utdanning, kulturtiltak og språkarbeid.

Rørossamisk område strekker seg fra Meråker i nord til Engerdal i sør og Trollheimen i vest. Rørossamisk, også kjent som härjedalssamisk eller sørlig jämtlandssamisk, er den sørligste av de tre kategoriserte hoveddialektene av sørsamisk. På norsk side blir rørossamisk tradisjonelt snakket i området fra Nord-Østerdalen og Trollheimen i sør til Tydalsområdet i nordøst. På svensk side snakkes dialekten så langt sør som i Idre og Särna.

Samiske stedsnavn er vesentlig del av den samiske identiteten og kulturarven. For å sikre nødvendig kompetanse på området, ble Saemien Sijjienïmmhmoenehtse/Samisk Stedsnavnsutvalg, oppnevnt av formannskapet i juni 2019. Utvalgets oppgave er å tilråde forslag til samiske stedsnavn ovenfor politisk organ i kommunen.

Rossen tjïelte / Røros kommune

• Plaassja / Røros (tettsted)
• Kloemege / Glåmos
• Praahka / Brekken