Klima- og miljødepartementet har det øverste ansvaret for viltforvaltning, og har ansvar for budsjett og regelverk. Miljødirektoratet har det faglige ansvaret for viltforvaltning på nasjonalt nivå.

Det regionale ansvaret for viltforvaltningen er fordelt mellom fylkeskommunen og Fylkesmannen.

Fylkeskommunens oppgaver

• Forvaltning av de høstbare, ikke truede viltartene
• Samle inn, sjekke og levere data til nasjonale databaser
• Veilede kommuner og rettighetshavere Fordele tilskudd til lokale vilttiltak fra det statlige viltfondet
• Sikre alle tilgang til jakt og fiske

Fylkesmannens oppgaver

• Forvaltning av truede arter samt ansvarsarter. For eksempel: villrein, fjellrev, hubro og dverggås
• Klageinstans på kommunale vedtak etter viltloven

Kommunenes oppgaver

Kommunene er lokal viltmyndighet og har en viktig rolle i forvaltning av elg, hjort og rådyr. Kommunene har også egne viltfond som de forvalter. Disse pengene kommer fra fellingsavgifter og overskudd fra solgt fallvilt. Pengene skal fordeles og tilbakeføres til viltstellstiltak i kommunen og regionen.

Grunneierne og jaktrettshaveres oppgaver

Grunneierne og jaktrettshaverne har en sentral rolle i den praktiske forvaltningen gjennom bestandsplanlegging og plan for årlig jakt.

Ansvarsarter

En ansvarsart er en art der 25 prosent eller mer av den europeiske bestanden er i Norge. Av pattedyr har vi 17 ansvarsarter i Norge (inkludert Svalbard) hvorav tre er landpattedyr; jerv, villrein og svalbardrein og 14 er marine pattedyr (inkludert isbjørn). Vi har 33 fuglearter som er ansvarsarter i Norge (inkludert Svalbard). Eksempler på disse er stellerand, havørn og lirype.

Truede arter

Det er mange arter som står i fare for å dø ut fra norsk natur. Derfor kaller vi dem truede. Oversikten over hvilke arter dette er finner du i Norsk rødliste for arter 2015. De truede artene er delt inn i tre ulike kategorier ut i fra hvor sårbare de er. Kritisk truet (CR) er arter som har ekstremt stor risiko for å dø ut fra Norsk natur, sterkt truet (EN) er arter som har svært høy risiko for å dø ut og sårbar (VU) er arter som har høy risiko for å dø ut.

Blant de artene som er mest truet i Norge finner vi blant annet fjellrev, ulv og lomvi. Alle disse er kritisk truet.

Norge har undertegnet flere internasjonale avtaler som handler om å sikre truede arter. Konvensjonen om biologisk mangfold, Bernkonvensjonen, Bonnkonvensjonen, CITES og Ramsarkonvensjonen er de viktigste av disse avtalene.

Mer informasjon om truede arter.

Fremmede organismer

En fremmed organisme er en organisme som ikke finnes i Norge eller som ikke finnes naturlig på stedet i Norge. Fremmede organismer kan, på grunn av mangel på naturlige fiender, fortrenge andre arter og naturtyper når de kommer til et nytt levested. De kan redusere det stedegne naturmangfoldet og bringe med seg sykdom og parasitter.

Norske myndigheter bruker hvert år store summer på bekjempelse og uttak av fremmede viltarter som mink og mårhund.

Les mer om fremmede arter her.

Kunnskap

God kunnskap om arter og deres leveområder og rolle i naturen er svært viktig for å kunne utøve en mest mulig effektiv og målretta forvaltning av vilt. Kunnskapen om den enkelte art varierer. Mange arter har vi svært liten kunnskap om. Dette er gjerne arter som vi anser som vanlige og som det verken er konflikter med eller bekymring knyttet til, for eksempel blåmeis, skjære og ekorn. Andre arter, som fjellrev og villrein vet vi mye om. Dette er arter som det kan være knyttet konflikter eller bekymring til om de vil kunne overleve som art.

Lover og regler

Naturmangfoldloven og viltloven er de viktigste lovene i forvaltningen av vilt. Gjennom naturmangfoldloven er alt vilt som hovedregel fredet hvis ikke annet spesifiseres med lov.

Det er kapittel IV i naturmangfoldloven og forskrift om fremmede organismer trådte i kraft 1. januar 2016som inneholder bestemmelser om fremmede organismer.

De viktigste forskriftene er forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst og jakttidsforskriften.

Les mer om regelverket ved forvaltning av vilt.

Kilde: regjeringen.no

Kommunalt viltfond

Kommuner der det er adgang til jakt etter elg og/eller hjort skal etablere et kommunalt viltfond. Formålet med kommunale viltfond er å skape økonomisk grunnlag for å fremme viltforvaltningen i kommunen. Viltfondet skal forvaltes i henhold til fastsatt forskrift. Det er mulig og søke kommunen om tilskudd

Fondet kan brukes til:

• Tilskudd til tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv.
• Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen.
• Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt.

Har du spørsmål omkring bruken av fondet så ta gjerne kontakt med kommunens naturforvalter.

Her kan du lese forskriften om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgifter for elg og hjort.

Aursundfondet

Det kan søkes om tilskudd til utvikling av vilt, fiske, og friluftstiltak som kommer allmennheten til gode. Omsøkte prosjekt må være i nedslagsfeltet til Aursunden eller direkte sokne til Glomma. Søknaden må inneholde beskrivelse av prosjektet m/ finansieringsplan, søknadsbeløp og eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av søknaden.

Søknadsfrist 1. april.

Søknad sendes til kommunens naturviltforvalter.

Røros kommune har egen kommunal målsetting for bever som gjelder for perioden 2023-2026, med lokal forskrift.

For at kommunen skal kunne drive en kunnskapsbasert forvaltning trenger vi informasjon om beveren i kommunen. Du kan bidra til kunnskapshevingen med å sende inn rapport til kommunen. Det nasjonale beverprosjektet forsker på fødselstidspunkt for bever og ønsker at voksne hunndyr sendes inn.

Skutte eller fanget hunnbevere kan leveres til landbruksavdelingen på Os. Det er viktig at beveren fryses ned raskest mulig. Beverprosjektet ønsker å få innsendt hele dyret og om ønskelig sender de tilbake skinnet.

Det er grunneier som har jaktretten på bever, slik at de som ønsker å jakte bever må ha grunneiers tillatelse.

I Røros kommune kan det maksimalt felles 12 bevere årlig.

Begrensninger
I Femundsmarka nasjonalpark er det ikke tillatt å benytte feller for fangst av bever, jf.
Forskrift om Femundsmarka nasjonalpark § 3 pkt. 3.2.

I Molinga naturreservat er det ikke tillat å bedrive jakt og fangst av bever, etter forskrift om
fredning for Molinga naturreservat, Røros kommune, Sør-Trøndelag kap. 4 pkt. 2.

Det åpnes ikke opp for jakt og fangst på bever i Røa- og Muggavassdragene, dette med
hensikt å få bever lengre inn i Femundsmarka nasjonalpark.

Ved bruk av feller til fangst er det egne regler for type og hvordan fellene skal utplasseres. Dette kan du lese mer om på Miljødirektoratet.

Gjenværende kvote 2023/2024

9

Fiskeforvaltning

Som et ledd i å sikre en bærekraftig forvaltning av fisk, er denne driftsplanen utarbeidet for vatn og vassdrag i Røros vestre- , Femundsmarka- og Mølmannsdalen/Storrya statsskoger som forvaltes av Statskog SF, samt Hesjedal- og Lille Korssjølien statsallmenning som forvaltes av Røros fjellstyre, og MD sin eiendom ved Storwartz.

Målsettingen med planen er å:

• Sikre en bærekraftig forvaltning av fiskeressursen

• Sørge for en god økonomisk utnyttelse av utmarka

• Sikre allmennheten tilgang til fiske og annet friluftsliv

Fiskesamfunnet i Aursunden

Mer informasjon kommer

Fiskekort

Mer informasjon kommer

Fallvilt er alt vilt som finnes skadet, sykt eller dødt i naturen utenom vanlige jakt. Den vanligste formen for fallvilt er vilt som er påkjørt av bil eller av tog. Kommunene har ansvar for å ta seg av fallvilt og registrering av disse. Dette rapporteres inn til Statistisk sentralbyrå hvert år.

Ved viltpåkjørsel

Ved en viltpåkjørsel skal sjåføren sørge for at representant i fallviltgruppa blir varslet middelbart. Dette gjør man enten ved å ringe direkte eller til politivakta som også har oversikt over kontaktpersoner i den enkelte kommune. Også brannvakta i kommunen er behjelpelig med å formidle slik kontakt. For at fallviltgruppa skal kunne utføre sine oppdrag på best mulig måte ved en viltpåkjørsel er vi avhengige av følgende:

• At det blir varslet så raskt som mulig, etter at stedet er sikret (varseltrekanter, reflexvester osv) hvis dyret er på/ved vegbanen.
• At det blir oppgitt så nøyaktig stedsangivelse som mulig
• God merking av stedet. For eksempel heng opp plastpose, merkeband e.l. i vegkant, eller aller helst vent på stedet til representant kommer.
• At det blir gitt så nøyaktige opplysninger som mulig både om hendelsen og dyret, telefonnummer til involverte osv.

Faltviltberedskap

Kommunen har engasjert utvalgte personer til å rykke ut ved viltpåkjørsler, enten på veg eller jernbane. Disse utgjør kommunens fallviltgruppe. Ansvarlig leder for fallviltgruppa er Tommy Vestøl rådgiver skog og vilt.

Fallviltgruppa Røros

Fallviltansvarlig Røros kommune

Tommy Vestøl

Tlf: 974 93 266

Brannvakta Røros
Tlf: 724 19 460

POLITI
Tlf: 02800

Rugldalen-Galåen

Tommy Vestøl
Tlf: 974 93 266

Røros
Hans Iver Kojedal
Tlf:  930 87 688

Trygve Tronslien
Tlf: 917 85 282

Hådalen

Kristoffer Kojedal
Tlf: 402 38299

Arne Langen
Tlf: 920 66 099

Brekken
Geir Magne Ryttervoll
Tlf: 908 57 926

Hitterdal
Odd Kr. Sundt
Tlf: 913 88 476

Lars Krogh
Tlf: 950 77 698

Kommer man borti tilfeller der man er i tvil om kan ha interesse for fallviltgruppa så ta kontakt. Det er mye bedre at det blir varslet noen ganger for mye enn at tilfeller som skulle vært varslet glipper unna.
For eksempel kan det medføre straffereaksjoner (jf veitrafikkloven og dyrevelferdsloven) om man unnlater å varsle om at vilt kan være påført skader ved viltpåkjørsel.

Syke, skadde eller døde husdyr

Kommer man over syke, skadde eller døde husdyr skal man ta kontakt med dyreeier direkte eller til politi.Er det mistanke om at rovdyr er involvert er det også viktig at dyreeier eller den som finner dyra varsler videre til lokal rovviltkontakt så raskt som mulig.

Røros kommune og rovviltkontaktene er også interessert i opplysninger om observasjoner, sportegn eller annet som tyder på tilstedeværelse av fredet rovvilt, slik som bjørn, gaupe, jerv og ulv.

Kontaktpersoner:

Rovviltkontakt Odd Arild Haugvold
Tlf: 957 22 166

Rovviltkontakt Inge Even Danielsen
Tlf: 911 27 950

Rovviltkontakt Ståle Solem
Tlf: 416 01 342

Røros beitelag
Tlf: 900 15 586

Aursund beitelag
Tlf: 913 60367

Viltsykdommer

Kontakt kommunens viltansvarlig

Elgprosjekt Gauldalen

Mer informasjon kommer

Småviltjakt for innenbygdsboende i Røros 2022, Statskog SF og Røros fjellstyre

Jaktledere

Mer informasjon kommer

Valdoversikt kart

Mer informasjon kommer

Bestandsplaner

Mer informasjon kommer

Tildelt felt

Mer informasjon kommer

Instruks jaktlaga

Mer informasjon kommer

Ettersøkshunder

Mer informasjon kommer

Alder elg

Mer informasjon kommer

Kjeveinnsamling

Mer informasjon kommer

Elgstatistikk

Mer informasjon kommer

Fellingsavgift

Kommuner der det er adgang til jakt etter elg og/eller hjort, skal fastsette og kreve inn fellingsavgift for felte dyr av disse artene. Satsene for fellingsavgifter skal fastsettes av kommunen gjennom vedtak innenfor rammer fastsatt av Kongen jf. viltloven § 40.
Også i de kommuner hvor det er åpnet for villreinjakt skal det kreves inn fellingsavgift, men denne avgifta blir krevd inn av villreinnemnda på vegne av miljødirektoratet.

Fellingsavgiftene skal gjelde for alle vald godkjent av kommunen, selv om valdet omfatter areal i nabokommuner.
Dersom valdet omfatter flere kommuner, skal inntektene årlig fordeles mellom kommunene i samme forhold som fordelingen av tellende areal for vedkommende art

Fellingsavgiften for elg og hjort går til inntekt for det kommunale viltfondet.

Kommunen sender ut krav om fellingsavgift etter endt jakt.

Elgregionen

Mer informasjon kommer

Viltkjøtt

Mer informasjon kommer

Skjema

Mer informasjon kommer

Søknad om rovvilterstatning

Mer informasjon kommer

Skadefellingsprosjektet

Mer informasjon kommer

Endring av rovviltforskriften

Mer informasjon kommer

Gaupe

Mer informasjon kommer

Jerv

Mer informasjon kommer

Tamrein drept av fredet rovvilt

Mer informasjon kommer

Forvaltningsrådet består av Statsskog, Røros kommune, Røros fjellstyre og Røros jeger- og fiskeforening.