Rørosmuseets faglige ansvarsområder er bergverkshistorie, bygningsvern, sørsamisk kulturhistorie, naturhistorie og Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen.

Se Rørosmuseets egne hjemmesider her.

Les mer om forvaltningen og om verdensarven på egne sider.

På Røros har vi en lang historie med vern av vår materielle kulturarv – så som bygninger. Men kulturarv er mer enn bygg. Sang, dans, ritualer og ferdigheter er også kulturarv – immateriell kulturarv.

Vår immaterielle kulturarv er viktig for identiten vår, med base i historien. Filosofi, verdier og tenkemåter overføres gjennom muntlige tradisjoner, gjennom språk og andre former for ikke-materiell kommunikasjon. Arvens immaterielle karakter gjør den sårbar, og å ha egne strategier for vern av nettopp den immaterielle delen av vår felles arv er viktig for kommunen.

Johan Falkberget har gjennom sitt forfatterskap og samfunnsengasjement hatt stor betydning for Røros og Rørosregionen. Mye av formidlingen av Falkbergets forfatterskap skjer på Ratvolden, Johan Falkbergets fødested. Ratvolden ble testamentert til Røros kommune på slutten av 80-tallet. Kommunen eier med dette alle bygningene på Ratvolden, så nær som hovedhuset på Falkberget. Kommunen eier imidlertid et rom i dette huset – selve dikterloftet til Johan Falkberget.

Røros kommune og Falkberget-ringen har i sitt eie et omfattende Falkbergetarkiv, mye som resultat av et registreringsarbeid på Ratvolden. Dette er lagret i  kommunens arkiv.

Se Falkberget-ringens sider for mer informasjon.

Innlemmelse i Italias litterære landskap
De litterære landskapene i Italia har hovedkontor i Roma, og jobber for at folk skal oppsøke stedene og naturen som forfatterne bruker i sine bøker. Hensikten er både å gi bedre forståelse og økt dybde til de aktuelle bøkene og forfatterne, og at besøkende på denne måten inviteres til å oppleve både folk, kultur og tradisjoner på disse stedene.

I oktober 2016 ble forfatteren Johan Falkberget og Røros innlemmet som en del av Italias Litterære Landskap.

Link til Italias Litterære landskap 

Johan Falkberget hos Rørosmuseet

Rørosmuseet har utarbeidet ei kunnskapsside om Johan Falkberget med Rørosmuseets egne, og andres ressurser.

Link til kunnskapssiden om Johan Falkberget

Pols er en pardans i slekt med svensk polska og polsk masurka og regnes som en av de norske bygdedansene. Dansen regnes å ha kommet til Norge med arbeidsinnvandringen til den norske gruveindustrien på 16- og 1700-tallet. Dansen er særlig utbredt her på Røros og grendene rundt – da naturlig nok kalt rørospols.

Språk og kultur henger tett sammen , og dialekten er en viktig immateriell del av verdensarven. Rørosdialekten er karakteristisk, og mange rørosinger holder godt på de særegne uttalene og de gamle dialektordene. Det ble i 2015 utgitt et omfattende verk med oversikt over tusenvis av ord og uttrykk – Rørosordboka.

Rørosordboka er et resultat av en grundig kartlegging av dialekten gjennom flere tiår. De fire rørosingene Reidar Laulo, Johan Mølmann, Kåre Olav Sandnes og Grethe Solli Feragen begynte å samle på dialektord allerede på 1970-tallet.

I tillegg samlet museumsmannen Sverre Ødegård samlet inn et fyldig dialektmateriale gjennom mange år.  Kari Indseth og Ingeborg Donali har stått som redaktører, og boka ble utgitt av Røros Museums- og historielag.

Her kommer mer info om Rørosdrakt

Røros kommune ble i 2018 innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk, i tråd med regjeringens ønske om å utvikle og styrke sørsamisk språk. Sørsamisk er klassifisert som alvorlig truet på UNESCOs røde liste over truede språk og stod en periode i fare for å forsvinne.

Aajege og Rørosmuseet

Aajege er et samisk språk- og kompetansesenter i Rørossamisk område med ansvar for arbeid med samisk språk, kultur og tradisjonskunnskap.

Se mer om Aajege på deres hjemmesider.

Rørosmuseet har også faglig ansvar for sørsamisk kulturhistorie.

Rørosmartnan er del av verdensarven.

Helt siden Røros Kobberverk ble etablert i 1644 har Røros vært et travelt handelssted, og i 1854 ble historiens første Rørosmartna holdt. En kongelig resolusjon fra 1853 sier følgende: ”Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar Måned og varer til den påfølgende fredag.”

I dag holder vi denne kulturarven levende, og holder Rørosmartnan etter resolusjonen fra 1853.

Les om Rørosmartnan, se programmet og finn overnatting