Det følger av barnehageloven § 2 tredje ledd at:

• Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.
• Bestemmelsen stiller krav til at den enkelte barnehage skal tilpasse barnehagetilbudet ut fra barnets funksjonsnivå.
• Kommunen har imidlertid en tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne når funksjonsnedsettelsen er av en slik art at det kreves tilrettelegging utover det ordinære barnehagetilbudet.
• Kommunens tilretteleggingsplikt gjelder tiltak som er nødvendige for at barn med nedsatt funksjonsevne skal kunne nyttiggjøre seg av barnehagetilbudet og for å sikre barnet et likeverdig barnehagetilbud.

Nedsatt funksjonsevne er definert som «tap av, skade på eller avvik i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner» (NOU 2001:22). Det fremkommer av forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at begrepet omfatter fysiske, psykiske og kognitive funksjoner.

Om barnet har nedsatt funksjonsevne må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, og barnets funksjonsnivå må ses opp mot den enkelte situasjon barnet befinner seg i.

Selv om begrepet nedsatt funksjonsevne skal forstås vidt, er det lagt til grunn i forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at tilretteleggingsbehovet må være av en viss varighet og styrke for at den skal kunne begrunne et krav om individuell tilrettelegging (Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) s. 180).

Det følger av forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at den som fremsetter et krav om individuell tilrettelegging på forespørsel må kunne dokumentere at vedkommende har nedsatt funksjonsevne og eventuelle behov. Et krav til dokumentasjon skal likevel ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å vurdere behovet for individuell tilrettelegging. Dokumentasjonen skal ha relevans ved en vurdering av behov for individuell tilrettelegging (Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) punkt s. 181).

Barnets foreldre skal alltid få mulighet til å uttale seg i saker om tilrettelegging.

Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.

Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne.

Kommunen kan ikke innhente taushetsbelagte opplysninger om barnet, uten at foreldrene samtykker til dette. Kommunen kan heller ikke dele opplysninger om barnet med andre instanser uten at det er hjemmel i lov for det. Dersom det ikke er hjemmel i lov for å dele opplysninger, må det innhentes samtykke fra foreldrene.

Kommunen som barnehagemyndighet skal gjøre en konkret og individuell vurdering med begrunnelse og fatte vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne etter barnehageloven § 37. Kommunen skal opplyse saken best mulig før vedtaket fattes, jf. forvaltningsloven § 17.

Plikt til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Kommunen kan tilby barnet plass i en annen barnehage dersom individuell tilrettelegging i den barnehagen der barnet går/skal begynne i, blir å anse som en uforholdmessig byrde.

Vedtak om tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages, jf. forvaltningsloven §§ 28-32. Dette vedtaket sendes foreldre med kopi til barnehagen.

Vedtak om tildeling av støtte til barnehagens tilrettelegging er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages, jf. forvaltningsloven §§ 28-32. Dette vedtaket sendes barnehagen.

Vedtak inneholder informasjon om hvordan man skal gå fram dersom man ønsker å klage.