Du er her:
Forside » Om kommunen » Sentrale dokumenter og pågående prosesser » Kommuneplanens arealdel 2019-2029
Trykk CTRL og "+"
for større tekst
CTRL og "-"
for mindre tekst.
Kommuneplanens arealdel har vært ute på 1. gangs høring. Det er fremmet i alt 90 innspill til høringsrunden, av disse er det 11 innsigelser fra statlige myndigheter.
Plandokumenter Kommuneplanens arealdel 2019-2029
Samordnet høringsuttalelse Fylkesmannen
Samtidig som prosessen med kommuneplanens arealdel kjøres vil det også gå en prosess med oppheving av gamle reguleringsplaner.
Opphevingen av reguleringsplaner er et ledd i arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel. Eldre reguleringsplaner og bebyggelsesplaner er gjennomgått for å vurdere hvilkes om kan/bør oppheves og erstattes med arealdelen. Arbeidet har endt opp med at i alt 58 av 121 reguleringsplaner ønskes opphevet.
Formålet med arbeidet er å få et mer oppdatert planverk som gir færre dispensasjoner og enklere saksbehandling. Planene som foreslås opphevet er planer som ikke har egne bestemmelser, som ikke angir grad av utnytting, hvor det i liten grad er bygget ut i tråd med planen eller hvor planen er uthullet av dispensasjoner. I stor grad er begrunnelsen også at områdene er ferdig utbygget og plan og bestemmelser derfor kan håndteres gjennom kommuneplanen. Prosessen for oppheving av reguleringsplaner reguleres av pbl § 12-14. alle som står oppført som eier av eiendom innenfor et planområde hvor planen nå foreslås opphevet vil bli varslet med brev og har mulighet til å uttale seg. For områder hvor reguleringsplanen er opphevet vil det være bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel som er gjeldende. Det legges opp til at de to prosessene skal samkjøres i tid.
For de fleste som har en bebygd eiendom betyr det nærmes ingenting at reguleringsplanen de ligger innenfor eller inntil blir opphevet. Dersom eksisterende reguleringsplan er gammel og området ikke er bygget ut i tråd med planen vil et slikt vedtak være positivt for deg som grunneier ettersom kommuneplanens bestemmelser vil gi bedre og mer riktige rammer for evt nye tiltak på bebygd eiendom.
Dokumentene i denne prosessen ligger under:
Vi vil legge høringsversjonen av kommuneplandokumentene tilgjengelig under. Saksvedleggene til 1. gangs behandling i Planutvalget og Kommunestyret finner du her. Se også PLU sak 9/19.
Planen består av mange dokumenter. De viktigste dokumentene å lese vil være:
Det er kun plankartet og planbestemmelsene som er juridisk bindende dokumenter. Øvrige dokumenter som konsekvensutredninger og temakart er med å bygge opp om og begrunner plandokumentene.
Oppheving av eldre reguleringsplaner i Røros kommune
– et skritt på veien til et mer oppdatert plangrunnlag.
Det har i det siste vært rettet fokus mot at eksisterende planverk i Røros kommune fører til unødvendig lang saksbehandlingstid ved at det er behov for flere dispensasjoner for forholdsvis enkle tiltak. Dette er en lite ønskelig utvikling som skaper betydelig merarbeid i saksbehandlingen. For å løse dette er det i forbindelse med revisjonen av kommuneplanens arealdel gjort en gjennomgang og vurdering av alle eksisterende reguleringsplaner for å se om det er planer som bør oppheves for å få et mer oppdatert plangrunnlag og gi en enklere saksbehandling.
En stor andel av reguleringsplanene vår ble utarbeidet på 70- og 80- tallet, dette gjelder særlig for hyttefelt og eldre boligområder. Nøyaktigheten i disse planene er svært varierende, alt fra håndtegnede kart hvor hyttetomter er skissert i et gitt antall med punkter i kartet til mer moderne utarbeidelse hvor også bygg er tegnet inn i kartene. Alle kommunens reguleringsplaner er nå digitalisert etter dagens lovverk. Dette betyr at de tidligere skissene har fått sine juridiske linjer tegnet inn i digitale kart og nøyaktigheten er blitt svært mye bedre. De gamle kartene var i utgangspunktet ikke nøyaktige nok for en slik digitalisering og utbyggingen er i mange tilfeller fulgt opp i intensjon, men ikke detaljert etter linjene i kartene. Dette har ført til at vi har en stor andel reguleringsplaner hvor kart og terreng ikke stemmer overens. Et av flere eksempler på dette kan være hvor en vei inn til et hyttefelt ikke er bygget der den er tegnet i plankart, tiltak på veien vil da være i strid med plankartet og kreve dispensasjonsbehandling.
Årsaken til at det ikke er bygget i tråd med eldre planer er i hovedsak at man i dag har tekniske hjelpemidler som gjør at man være mer detaljert i bla utstikking av tomter og veier og har andre forutsetninger for å følge reguleringsplanene detaljert. I tillegg er det i dag andre krav til å følge en reguleringsplan til det fulle enn det det var tidligere ettersom selve loven har blitt revidert.
Kommunen har i alt 121 gjeldende reguleringsplaner (utenom områder som ligger innenfor kommunedelplan sentrum og kommunedelplan Vauldalen). Alle disse er gjennomgått for å se på følgende:
Planer som foreslås opphevet oppfyller en eller flere av følgende kriterier:
Vi finner 58 planer som ikke oppfyller kriteriene over. Dette er planer som nå foreslås opphevet. For oppheving av planer gjelder samme regler som for utarbeidelse av planer, dvs at det skal varsles oppstart av arbeidet og berørte parter skal ha mulighet til å gi sin uttalelse til arbeidet (plan- og bygningsloven § 12-14). Alle som står oppført som eier av eiendom innenfor et planområde hvor planen nå foreslås opphevet vil bli varslet med brev.
For områder hvor reguleringsplanen oppheves vil det være kommuneplanens arealdel som blir gjeldende. Kommunen arbeider med en revisjon av kommuneplanens arealdel og prosessene vil samkjøres. Vi har som mål at det for den enkelte eier av en bebygget eiendom vil bli større forutsigbarhet og forenkling av saksbehandlingen for tiltak som er i tråd med kommuneplanens arealdel. For mer utfyllende informasjon og illustrasjoner kan man lese Utvalg for plansaker sin behandling av saken 13.6.2019 sak 23/19. Her ligger også en vurdering av hver enkelt reguleringsplan/bebyggelsesplan. Prosessene som går er store og tidkrevende og tidspunkt for sluttvedtak vil avhenge av dialog med flere parter. Vi håper å få til gode prosesser og vurderinger slik at resultatet blir en forbedring av dagens situasjon med et mer oppdatert plangrunnlag og mer tydelige rammer for plan- og byggesaksbehandlingen.
Planer som oppheves:
Planid | Plannavn |
19670001 | Kommandantvold |
19680001 | Kroken søndre |
197000001 | Gammelt hyttefelt Myren |
19710001 | Rugelsjøen |
19710002 | Stikkelåsvold |
19710004 | harsjøen Nordre |
19710005 | Naustervollen 132/276 |
19720001 | Midttjønna hytteområde |
19720003 | Nedr Fjellheim 12/1 |
19730001 | Sevatdalen |
19730003 | Kvaksvolden |
19740002 | Tyvold |
19740004 | Vintervollen |
19740005 | Halvoregga |
19760001 | Husbækmo |
19770002 | Langen søndre |
19770003 | Trondsmyra |
19770005 | Kroken nordre |
19790001 | Ormhaugen |
19790002 | Bakken nedre |
19790004 | Vollberget |
19800004 | Botnvollen |
19820006 | Brattlia nedre |
19830001 | Slettmoen |
19830002 | Langen søndre |
19830003 | Hytteplan for del av 152/2 |
19850001 | Pliktfogdvollen |
19850002 | Botnvollen øvre og botnlia feriehytter |
19870001 | Hytteplan 10/3 |
19870003 | Stikkelåsvold |
19870004 | Del av botnvollen |
19910004 | Del av Borgosen |
19910005 | Myrmoen |
19930003 | Dalen |
19990007 | Sandneset nordre |
20000005 | Bukkvollan |
20020007 | Moen |
20040001 | Område for fritidsboliger Rugldalen |
20050003 | Riskletten |
20050018 | Bukkhaugen 132/303 |
19930002 | Stenbrottet i Gammelvollia |
20050007 | Påsken hyttefelt |
20070002 | Kveldsbete |
19810004 | Boligfelt i Galåen |
19900003 | Sandneset nordre |
19920002 | Egga |
19920003 | Guldalsvollen |
19920004 | Del av 95/1 |
19930001 | Tyvollen felt A |
19930004 | Sandnseset østre |
19940001 | Høsøilia hyttefelt |
19950005 | Pligtfogdvollen |
19950006 | Klasvollen |
19990001 | Saksryen |
20000001 | Vintervoldlia |
19720002 | Hytteplan 31/2 |
19620001 | Brekkmoen |
19740003 | Et område ved samvirkelaget Brekken |
Innspill til kommuneplanens arealdel kan sendes inn til postmottak@roros.kommune.no.
Innspill merkes “Innspill til kommuneplanens arealdel”.
Et innspill må inneholde kart med avmerket område hvor man ønsker arealendring og en beskrivelse av tiltaket. Beskrivelsen bør inneholde: ønsket formål (eks fritidsbebyggelse, bolig el.l), antall enheter, hvordan vann og avløp skal løses, om det er eksisterende interesser i området (eks beitebruk), nærhet til eksisterende stier og løyper.
Innbyggere, grunneiere, næringsliv, politikere og administrasjon (alle) kan fremme forslag til endret bruk av arealer. Forslag om endret arealbruk vil bli vurdert ut fra vedtatt arealpolitikk i kommuneplanen, sektorlovgivning, nasjonale og regionale retningslinjer. Områder som blir foreslått til utbyggingsformål i kommuneplanens arealdel, omfattes av forskrift om konsekvensutredninger i plan-, og bygningslov med ikrafttreden 01.07.2009. Opplysningene forslagsstiller gir i skjemaet vil danne grunnlag for kommunens samlede konsekvensutredning. Det er derfor svært viktig for videre behandling at opplysninger det bes om i skjemaet formidles til kommunen. Forslagstiller har ansvar for å gi relevant, faktabasert informasjon.
Kommunen kan be om nødvendig dokumentasjon knyttet til enkeltområder som grunneiere og andre ønsker tatt inn i planen som utbyggingsområder. Forslagsstiller bekoster framskaffelse av nødvendig dokumentasjon.
Kommunen vil søke å bistå forslagsstillere med relevant informasjon fra egne kilder for å bidra til et godt beslutningsgrunnlag. Det foreligger arealinformasjon som er tilgjengelig i offentlige databaser. All saksbehandling av forslag til endret arealbruk er offentlig. Derfor gjøres administrasjonens saksframstilling og innstilling tilgjengelig på internett så snart det foreligger. Behandlingen av forslagene i kommuneplanutvalget skjer i åpne møter og vedtak begrunnes.
Følgende informasjonsmøter er avholdt:
Prosess rundt arealstrategier i kommuneplanens samfunnsdel
Det ble utarbeidet retningslinjer for arealbruk i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel. Disse fungerer som overordnete arealstrategier og legger grunnlaget for hva som skal være hovedprioritetsområder for arbeidet med kommuneplanens arealdel.
Boligutvikling i Røros tettsted
13.6.2017 ble det avholdt et åpent møte om fremtidig boligbygging i Røros tettsted. Møtet er en del av arbeidet med mulighetsstudie for boliger som er igangsatt som en del av kunnskapsinnhentingen for arbeidet med til dels kommuneplanens arealdel men særlig som forarbeid til kommunedelplan Røros sentrum.
Statistikk og tall- boligbygging Røros tettsted v/Kommuneplanlegger
Hvordan vil vi bo? v/ Feste Nordøst AS
Innspill vil siles ut gjennom 2 prosesser i løpet av planprosessen.
Prosessen er beskrevet i dokumentet “Opplegg for grovsiling”.
I vedtak fattet 18.1.2018 ble det besluttet hvilke innspill som skulle med videre til planforslaget.
Det er utarbeidet i alt 11 temakart som grunnlag for arbeidet med kommuneplanens arealdel.
Temakart Landbruk, tekstdel
Temakart Reindrift/Sårbarhetsanalyse reindrift
Temakart Viltkart, tekstbeskrivelse
Temakart Biologisk mangfold
Temakart Kulturminner, tekstbeskrivelse
Temakart stier og løyper
Temakart grus- og pukkressurser, tekstdel
Temakart verdsetting av friluftsområder, tekstdel
Temakart Utbyggingsmønster
Analysekart Egnethet ROS og temakart
Analysekart Egnethet tetthet
Temakartene er en del av kommunens DOK og finnes også tilgjengelig på kommunens kartløsning innen 10.7. Verdsettingen av områdene innenfor ulike fagområdene i temakartene vil være grunnlaget for utarbeidelse av konsekvensutredning.
Det er utarbeidet felles planprogram for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.
Planprogrammet gjør rede for formålet med planarbeidet, hvordan prosessen skal organiseres, hvem som skal delta, problemstillinger som skal drøftes, og hva konsekvensutredningen skal omfatte, med mer.
Forslag til planprogram er tilgjengelig elektronisk
Postadresse
Røros kommune
Servicetorget
Bergmannsgata 23,
7374 Røros
Tlf: 72 41 94 00
E-post: postmottak@roros.kommune.no