Prosjekt: Ny omsorgsstruktur

Prosjekt: Ny omsorgsstruktur

På denne siden kan du følge Røros kommune sitt prosjekt «Ny omsorgsstruktur». Her vil du finne oppdatert informasjon om hvordan vi jobber med å møte fremtidens omsorgsbehov og utviklingen i byggearbeidet på Øverhagaen.

SIST OPPDATERT: 22.06. 2018 - 10:59

Ny omsorgsstruktur – bolig, bygg og tjenester

For å møte fremtidens behov for helse- og omsorgstjenester har Røros kommune siden 2013 arbeidet målrettet med en omlegging av omsorgstjenesten. En sentral endring er å flytte fokuset fra sykehjem til hjemmebaserte tjenester.

Arbeidet med å etablere en ny omsorgsstruktur i Røros kommune skjer på bakgrunn av endringer i samfunnet, der en av de største utfordringene er at befolkningen blir stadig eldre samtidig som det er forventet at tilgangen på arbeidskraft går ned. Samtidig vet vi at fremtidige brukere vil stille andre krav til tjenestene enn tidligere.
Oppsummert er målene med en ny omsorgsstruktur:

  • Mer tilpasset og fleksibelt tilbud til brukerne av helse- og omsorgsstjenester
  • Å løse økt behov med mindre ressurser på en rimeligere måte
  • Tilbudet til brukere får et mer fremtidsrettet perspektiv

Øverhagaen bo, helse og velferdssenter

Et sentralt punkt i endringen av omsorgsstrukturen er å gjøre området på Øverhagaen til et attraktivt område for pasienter, pårørende, besøkende og innbyggere. Her skal et nytt bygg, «Øverhagaen bo, helse og velferdssenter,» stå ferdig i 2020.

Dette bygget vil inneholde behandlingsplasser/korttidsplasser i tillegg til omsorgsboliger spesielt tilrettelagt for heldøgnsomsorg. Dette legger til rette for å drive det tradisjonelle sykehjemmet på en mer fremtidsrettet måte enn tidligere. Det skal også bygges dagsenter og kantine på området. Målet er at området på Øverhagaen skal bli en arena for ulike aktiviter.

Anbudet er kunngjort

Anbudet ‘Totalentreprise for bygging av Øverhagaen Bo-, Helse- og Velferdssenter’ er nå kunngjort i den nasjonale databasen Doffin. Dette er en anskaffelse som overstiger Del III(3) i offentlig anskaffelser og vi kjører konkurranse med forhandling. For å forhandle må vi utlyse en prekvalifisering der fristen er satt til 9.juli. Så skal de valgte tilbyderne levere anbud innen 5.oktober der de konkurrere på pris. Vi går en krevende og ikke minst spennende tid i møte hvor vi skal realisere kommunens nåtids største byggeprosjekt.

På kommunestyremøtet 21. juni 2018, ble det stilt spørsmål om kriteriene for anbudsprosessen. Under kan du lese hva som er lagt til grunn for videre prosess.

Bakgrunn
Det er nærmest utenkelig å gjennomføre en så stor anskaffelse uten forhandling. Med forhandling vil en kunne få på plass en del avklaringer, få ryddet bort forbehold hos tilbyder, og forhandle om løsninger og pris. En slik prosess gir større og sikrere fremdrift og økonomisk forutsigbarhet for byggherre.

Hva sier lovverket om konkurranse med forhandling?
Ved konkurranse med forhandling stiller lovverket krav til at det skal være en prekvalifiseringsrunde, altså en 2-trinns anskaffelse. Da kan trinn 1 omhandle anskaffelse av ønsket kompetanse, kapasitet og robusthet, og trinn 2 kan i større grad fokusere på pris. I en så stor anskaffelse er det et poeng for Rådmannen å legge opp til å få en så god og forutsigbar anskaffelse som mulig, samt å gjennomføre en prosess som sikrer juridisk legitimitet og gir lite rom for klager og søksmål.

Prekvalifiseringen
Kvalifikasjonskrav i prekvalifiseringen utelukker entreprenører i regionen som totalentreprenør. Det utelukker ikke nødvendigvis lokale entreprenører som utførende entreprenører.
En totalentreprenør har det totale ansvaret fra leverandørsiden noe som innebærer:

  • Økonomisk risiko i prosjektet
  • Prosjektledelse og prosjekteringsledelse
  • Prosjektering av 10 – 15 ulike ingeniørområder og koordinering av disse fagområdene
  • Gjennomføring og leveranse

I praksis finnes det ingen entreprenører i regionen som har administrativ kapasitet til prosjekteringsarbeid av denne størrelsen. De kan selvsagt kjøpe tjenester av konsulenter og ingeniørfirmaer, men Røros kommune søker å anskaffe en totalentreprenør som i størst mulig grad har denne kompetansen og erfaringen i egen organisasjon. Dette angir en større trygghet og forutsigbarhet for prosjektet, og sikrer god helhet og koordinering i prosjekteringen.
En totalentreprenør må stille garanti på 30 millioner i prosjektet. I tillegg skal innkjøp og lønninger forskutteres. Derfor stilles det også krav til økonomisk raiting i prekvalifiseringen.

Lokale entreprenører i byggearbeidet
Når det gjelder det utførende arbeidet (byggearbeidet) benytter totalentreprenøren ofte i stor grad lokale entreprenører. Lokale entreprenører må selvsagt være forberedt på å konkurrere om arbeidet, men de har normalt et fortrinn da de blant annet slipper kostnader på kost og losji som eventuelle entreprenører fra andre områder må dekke. Det stilles selvsagt krav som forhindrer «sosial dumping» i prosjektet, det vil derfor ikke være rom for å bruke såkalt «billig» utenlandsk arbeidskraft. En ser at i store prosjekter som er gjennomført i vår region har det vært mye bruk av lokale entreprenører og firmaer, selv om totalansvaret ikke har ligget på lokal entreprenør.

Politisk forankring

Politisk vedtak 19. april 2019
I kommunestyremøte vedtok politikerne å bygge nytt sykehjem i første fase av Øverhagaen bo-, helse – og velferdssenter. Når bygget står ferdig vil vi gå i gang med å bygge boliger med heldøgns omsorg og ulike servicefunksjoner . Ved å gjøre det på denne måten vil det ikke bli nødvendig med midlertidig sykehjemsdrift.

Prosessen videre vil være å legge byggeprosessen ut på anbud og fremme en ny sak til kommunestyret vedrørende konkrete kostnader på byggeprosjektet.

Politisk vedtak 14. desember 2017
I kommunestyret 14.12.17 ble det lagt frem tre mulige forslag til hvor det nye Øverhagaen bo, helse– og velferdssenter skal ligge. Røros kommunestyret vedtok alternativet som innebærer at det skal bygges på tomten der Røros sykehjem ligger i dag. Det vil innebære en mulighet for at vi må drifte sykehjemmet midlertidig et annet sted i byggeperioden, slik at vi får bygd det nye senteret. Nå er vi inne i en arbeidsperiode, der vi ser på ulike alternativer for midlertidig sykehjemsdrift, og det blir utarbeidet et kostnadsoverslag. Administrasjonen ser også på om det er mulig å løse det på andre måter. Saken skal til endelig politisk behandling i løpet av våren 2018.

Kommunestyrets vedtak 28.5.2015 la de første føringene for prosjektet ny omsorgsstruktur.

  • Kommunestyret vedtar grunnprinsippet i utredningen om fremtidig omsorgsstruktur: Røros kommune skal endre omsorgsprofilen fra institusjonsbaserte tjenester til hjemmebaserte tjenester. Det er viktig å satse på mer forebygging i hjemmet og utvikling av omsorgstrapp, slik at vi får en bedre ressursutnyttelse og bedre tilpasset tjenester ut fra et brukerperspektiv og ut ifra et økonomisk perspektiv.
  • Vedtak om bygging av omsorgsboliger som første trinn endres og sees i sammenheng med behov for ombygging eller tilpasning av institusjonsbygg. Et konkret forslag til prioritering av hvilket omsorgstilbud som skal bygges først legges fram senest 1.10.2015 for å bli behandlet i forbindelse med budsjett for 2016.
  • Prosjekt– og fremdriftsplan legges til grunn i det videre arbeid med budsjett 2015 og økonomiplan 2016 – 2019.
Illustrasjonsfoto for Helse og omsorg

KONTAKTINFORMASJON

Kommunalsjef helse- og omsorg
Mona Landsverk
Tlf: 907 76 948
E-post: mona.landsverk@roros.kommune.no

Virksomhetsleder tekniske områder
Dag Øyen
Tlf: 72 41 94 51
E-post: dag.oyen@roros.kommune.no

Omsorgstrappa – et omsorgstilbud for alle

I den kommunale omsorgstjenesten viser benevnelsen «omsorgstrapp» til at det finnes mange typer omsorgstjenester og at vi må se disse i sammenheng.

Behovet for hjelp og bistand vil for noen være relativt enkelt og lite, mens det for andre er snakk om et meget omfattende og sammensatt tjenestebehov. Det er dette omsorgstrappa illustrerer ved at ulike omsorgstjenester, eller deltjenester, innen omsorgsområdet utgjør de ulike trinnene i trappa.

Enkeltmenneske i fokus
Omsorgstrappa synliggjør at mennesker som har behov for omsorgstjenester ikke er like. Vi må vurdere hver enkelt bruker individuelt, og vi må tilpasse tjenestetilbudet til den enkelte. Økende behov for hjelp og bistand møtes med økende tjenestetilbud.
En og samme bruker kan motta tjenester som er plassert på ulike trinn i trappa samtidig, og innen samme trinn i trappa vil det til enhver tid finnes mennesker med store forskjeller i bistandsbehov. Ikke minst vil en bruker kunne bevege seg mellom de ulike trinnene i trappa i takt med at bistandsbehovet/omsorgsbehovet endrer seg.

X