Det er nå tøffe forhold både for hjortevilt og tamrein i skog og på fjell. Det er derfor viktig å minne om at selv kortvarige forstyrrelser kan være svært avgjørende for hjortedyr som nå går på sparebluss. Mange av hodyra går i tillegg mot slutten av en lang drektighetsperiode, noe som gjør utfordringen enda større.
Det må derfor vises hensyn av alle som ferdes i skog og mark i disse tider.
For et rådyr som får en hund eller annet etter seg kan selv 100 meter med kaving i djupsnø være nok til at det aldri klarer å hente seg inn igjen. Det er mot slutten av vinteren det virkelig røyner på, og vi ser dyr bukke under. Fallviltmannskaper i kommunene har hittil vært spesielt opptatt av viltpåkjørsler, men vil få stadig flere oppdrag med hjortevilt (spesielt rådyr) som har gitt opp kampen.
På vinteren virker det ofte som at hjortedyra er tammere enn ellers og det kan være fristende å bevege seg nærme for både og se og ta bilder. Men det er en grunn til at dyra ikke så lett tar til flukten. De tar heller sjansen på nærkontakt fremfor en flukt som vil kreve livsviktig energi, derfor «trykker» de så lenge som mulig. Men nærkontakten stresser dem ikke mindre for det.
Viser til informasjon fra fylkesmannen i Trøndelag vedrørende rein:
Bilde: Denne rådyrbukken er ferdig og ble avlivet av undertegnede for noen dager siden.