Forvaltning av verdensarven

Forvaltning av verdensarven

Forvaltningen av verdensarven er det i siste instans nasjonalstaten som er ansvarlig for. Men både lokalsamfunnet og regionale myndigheter har viktige roller i verdensarvforvaltningen.

SIST OPPDATERT: 14.03. 2017 - 11:02

Forvaltning av verdensarven

Verdensarv er en status som forplikter staten og stedet til å ta vare på og utvikle verdensarvverdiene for all framtid. Ut i fra en slik intensjon forvaltes området etter nasjonale lovverk. Plan- og bygningslov, kulturminnelov og naturmangfoldlov er viktige. Økonomiske virkemidler, kunnskap og formidling er andre virkemidler som brukes.

Riksantikvaren

Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og faglig rådgiver for Klima- og miljødepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken.

Riksantikvaren har også ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført, og har et overordnet faglig ansvar overfor kommunene, fylkeskommunene, Sametinget, Sysselmannen på Svalbard og forvaltningsmuseene på kulturminnefeltet.

Les mer om Riksantikvaren her

Fylkeskommunene

Fylkeskommunen har ansvar for den regionale samfunnsforvaltningen og har et regionalpolitisk planleggingsansvar der kulturminnevern er et av fagområdene.

Både Hedmark fylkeskommune og Sør-trøndelag fylkeskommune har forvaltningsansvar innenfor verdensarven.

Les om Sør-Trøndelag fylkeskommune her
Les mer om Hedmark fylkeskommune her

Sametinget

Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, samt jobbe for å legge forholdene til rette for at samene kan sikre at samenen kan utvikle sin kultur, sitt språk og samfunnsliv.

Sametinget jobber også for at kulturminner og kulturlandskap bevares og brukes som grunnlag for samisk identitet og kultur- og samfunnsutvikling. Kulturminner skal og forvaltes som et historisk kildemateriale.

Les mere om Sametinget her.

Kommunene

Kommunene er plan- og bygningsmyndighet etter plan- og bygningsloven. Gjennom kommuneplanenes samfunnsdel og arealdel legges mye av premissene for en forvaltning som ivaretar verdensarvverdiene.

Kommunene vedtar også reguleringsplaner, og gir tillatelse til eller avslår rivingssøknader og byggesøknader. I planleggingen må kommunene hensynta mange interesser. Derfor legger kommunenen stor vekt på medvirkning gjennom møter, høringer og kunnskapsinnhenting.

Intensjonserklæringen

For å bli verdensarv, må alle interessentene i området slutte seg til en intensjonserklæring for hvordan verdensarven skal forvaltes og ivaretas. For Røros bergstad og Circumferensen ble erklæringen vedtatt i 2010.

Kommunene Engerdal, Os i Østerdalen, Tolga, Røros og Holtålen, samt Sør-Trøndelag fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Sametinget, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Fylkesmannen i Hedmark, Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) Riksantikvaren og Klima og Miljødepartementet  slutter seg til følgende intensjonserklæring;

«Målet for verdensarvnomineringen er å ta vare på Røros bergstad og Circumferensen med kulturminner og kulturlandskap for å vise hvorfor Bergstaden ble etablert på dette stedet, og hvordan samfunnet fungerte og utviklet seg.

Det historiske særpreget, kvaliteter og tradisjoner skal være grunnlag og bærende kraft for næringsutvikling, samfunnsutvikling, kulturaktiviteter og gode levekår.

Bergstaden skal holdes i hevd som levende bysamfunn uten at de spesielle kvalitetene forringes.

Kulturlandskapene, både de industrielle, agrare og samiske, skal holdes i hevd og være grunnlaget for levende bygder.

Røros bergstad og Circumferensen skal forvaltes etter nasjonal lovgivning. Norges mål for verdensarvstedene er at de skal være eksempler på beste praksis innen kulturminne- og naturforvaltning, og innen formidling av verdensarvverdiene.»

For å bli verdensarv, må alle interessentene i området slutte seg til en intensjonserklæring for hvordan verdensarven skal forvaltes og ivaretas. For Røros bergstad og Circumferensen ble erklæringen vedtatt i 2010.

Kommunene Engerdal, Os i Østerdalen, Tolga, Røros og Holtålen, samt Sør-Trøndelag fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Sametinget, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Fylkesmannen i Hedmark, Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) Riksantikvaren og Klima og Miljødepartementet slutter seg til følgende intensjonserklæring;

«Målet for verdensarvnomineringen er å ta vare på Røros bergstad og Circumferensen med kulturminner og kulturlandskap for å vise hvorfor Bergstaden ble etablert på dette stedet, og hvordan samfunnet fungerte og utviklet seg.

Det historiske særpreget, kvaliteter og tradisjoner skal være grunnlag og bærende kraft for næringsutvikling, samfunnsutvikling, kulturaktiviteter og gode levekår.

Bergstaden skal holdes i hevd som levende bysamfunn uten at de spesielle kvalitetene forringes.

Kulturlandskapene, både de industrielle, agrare og samiske, skal holdes i hevd og være grunnlaget for levende bygder.

Røros bergstad og Circumferensen skal forvaltes etter nasjonal lovgivning. Norges mål for verdensarvstedene er at de skal være eksempler på beste praksis innen kulturminne- og naturforvaltning, og innen formidling av verdensarvverdiene.»

Regional plan for Røros bergstad og Circumferensen

Fylkestingene i Sør-Trøndelag og Hedmark vedtok i 2012 Regionplan for Røros bergstad og Circumferensen. Planen omfatter forslag til formidling, forvaltningstiltak og næringsutvikling på bakgrunn av verdensarvstatusen. Planen gir en analyse av forholdet mellom bergverkshistorien og øvrig samfunnsaktivitet. Det er knyttet et handlingsprogram til planen. Handlingsprogrammet revideres annethvert år.

Les regional plan her

Verdensarvrådet

Verdensarvrådet ble etablert i 2012. Rådet skal arbeide for ivaretakelse av verdensarvverdiene i tråd med verdensarvkonvensjonen og intensjonserlæringen fpr Røros bergstad og Circumferensen. Rådet skal initiere bruk av verdensarvstatusen til beste for hele Circumferensen. Medlemmer i verdensarvrådet er;

Ordførerne i Røros, Holtålen, Os, Tolga og Engerdal kommuner
politisk oppnevnte representanter for Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner og politisk oppnevnt representant for Sametinget.

Observatører med forslags- og talerett er;

Museene i Sør-Trøndelag (MIST AS), Rørosmuseet, ANNO museum AS v/Nord-Østerdalsmuseet, byantikvaren i Røros kommune, Destinasjon Røros,
Riksantikvaren, fylkesmannen i Hedmark og fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Les om verdensarvrådet her

Verdensarvkoordinator og byantikvar

Verdensarvkoordinator er sekretær for verdensarvrådet. Koordinatoren skal blant annet overvåke tilstand og endringer innenfor verdensarven, og rapporterer både til verdensarvrådets medlemmer og institusjoner og til Riksantikvaren og UNESCO.  En annen viktig oppgave er å koordinere tiltak og bidra til gjennomføringen av handlingsprogrammet i Regional plan for Røros bergstad og Circumferensen. Verdensarvkoordinator har et tett samarbeid med kommunene, fylkeskommunene, Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet.  Riksantikvaren finansierer ordningen med verdensarvkoordinator.

Byantikvaren i Røros er kommunens fagperson på saker som angår Bergstaden og resten av verdensarven i Røros kommune. Byantikvaren samarbeider tett med kulturminnemundighetene og plan og bygningsmyndighetene i  fylkeskommunen og hos Riksantikvaren.

Gjennom Uthusprosjektet er byantikvaren også involvert i arbeid i alle  kommunene i Circumferensen.

Bilde av kartutsnitt fra arealplan

Kontaktinformasjon

Verdensarvkoordinator Torfinn Rohde

Besøksadresse:
Bergmannsgata 23,
7374 Røros
Tlf: 97713676
E-post: torfinn.rohde@roros.kommune.no

X