Klima og miljø

Klima og miljø

Klimaendringene er globale, men årsakene, skadene og løsningene finnes lokalt. På denne siden vil du få informasjon om alt fra miljøstatus til hva Røros kommune gjør for å møte klimautfordringene.

SIST OPPDATERT: 13.03. 2017 - 14:25

Et klima i endring

Det er vitenskapelig dokumentert at den globale gjennomsnittstemperaturen stiger, og at nedbørsmønstrene har endret seg. Det er også dokumentert at isbreene, havisen i Arktis og innlandsisen på Grønland smelter.

FNs klimapanels femte hovedrapport viser at oppvarmingen siden midten av det 20. århundret hovedsakelig skyldes økte klimagasskonsentrasjoner som følge av menneskeskapte utslipp.

Kilde: Miljøstatus.no

Hva betyr klimaendringene for meg ?

Vi er kanskje ikke klar over det, men klimaendringene påvirker oss alle, enten vi er bønder, fiskere, astmapasienter, eldre, barn, bor i by, om vi går på ski, eller på stranden.

Ekstremværhendelser som flom og stormflo kan ødelegge små samfunn — til og med regioner og land. Hetebølger kan forsterke luftforurensningen og forverre hjerte-karsykdommer og luftveissykdommer.

Stigende havtemperaturer kan bringe hele næringskjeden — og følgelig også livet i havet — ut av balanse og føre til enda større press på allerede overbeskattede fiskebestander. Høyere temperaturer kan også påvirke jordbunnens karbonlagringsevne. Tørke og høyere temperaturer kan påvirke landbruksproduksjonen og øke konkurransen mellom ulike økonomiske sektorer om verdifulle ressurser som vann og land.

I møte med disse konsekvensene, både de vi allerede har sett og de som vil komme, har vi ikke noe annet valg enn å tilpasse oss klimaendringene.

Klimaendringene er en av de største utfordringene i moderne tid. Det er et globalt problem, og det angår oss alle.

Ønsker du å vite mer ?

Miljøstatus.no viser hvordan det står til med miljøet, hva som påvirker det og hva vi kan gjøre for å sikre et godt miljø i Norge.

Her får du samlet miljøinformasjon fra offenlige myndigheter, blant annet Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Norsk Polarinstitutt og Statens strålevern.

Kilde: miljøstatus.no

Avfall og renovasjon

Her finner du informasjon om avfall og renovasjon i Røros kommune.  Disse oppgavene ivaretas av Uteseksjonen i samarbeid med FIAS. Tjenesten sørger for en ren, miljøvennlig og ryddig Bergstad til glede for både fastboende og besøkende.

Avfall og renovasjon

Klimaendringer og kulturminner

Konsekvensene av klimaendringene som mer ekstremvær, hyppigere skifte mellom kuldegrader og varmegrader på vinteren, høyere fuktighet og mer nedbør er faktorer som påvirker kulturminnene rundt oss. Mer fuktighet og varme fører til raskere nedbryting av trevirke – et av de aller viktigste materialene i bygningsarven i Norge. Et varmere og våtrer klima medfører også fare fo røkt gjengroing av kulturlandskapet og heving av tregrensa. Alle disse endringene påvirker eiere og forvaltere av kulturminner og kulturmiljøer.

Riksantikvaren har utarbeidet en oversikt over relevante publikasjoner og nettsteder om klimaendringer og kulturminner.

Klimaendringer og kulturminner

Riksantikvaren har utarbeidet en liste med råd til eiere av bygninger med tanke på klimeendringene vi står ovenfor.

Råd til deg som huseier

 

Klimeendringene har ulike konsekvenser for kulturminnene alt etter hvor de befinner seg og hva slags type kulturminne det er snakk om. Riksantikvaren har laget en oversikt over noen av de viktigste konsekvensene klimaendringene kan få for kulturminnene.

Konsekvenser for kulturminnene

 

Vannovervåkning

Rent vann er grunnleggende for alt liv og minste like viktig som mat, derfor er det viktig å ha fokus på all vannforurensning. Med den gruvehistorikken vi har i rørostraktene er det spesielt viktig og overvåke vannkvaliteten da vi har mange potensiell kilder til forurensning, og vi har også mange vann som allerede er sterkt forurenset etter gruvevirksomheten (Orvsjøen, Orva, Glomma, Hitterdalsvassdraget mm).

Røros kommune har, i samarbeid med fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomført et prosjekt som går ut på å foreta kjemiske og økologiske undersøkelser i utvalgte vann i Røros kommune.

Feltundersøkelsene ble foretatt i september/oktober 2014 og ferdig rapport ble levert på juni 2015.

Hva gjør Røros kommune?

Røros kommunens gjeldende plan ble vedtatt i 2010 og heter Klima og energiplan Røros kommune 2010 – 2020.

Her er noe av det kommunen har gjort siden 2010:

Røros kommunes egne bygg

  • 2013 – pågående. Gjennomføring av PAL-prosjektet hvor elever ved videregående skole som et ledd i sin utdanning setter opp kommunale boliger med passivhusstandard. To ble ferdigstilt i 2016. Det skal bygges fem boliger gjennom dette prosjektet.
  • 2014 – 2016. Opprettet en prosjektstilling som energi- og klimamedarbeider som har utført et kartleggingsprosjekt med støtte fra ENOVA på energitiltak i kommunens formålsbygg.
  • 2015 – pågående. Oppstart EPC- (Energy performance contract) prosjekt. Gjennom en energisparekontrakt garanterer en leverandør en gitt besparelse basert på utvalgte tiltak med en gitt pris. Med bakgrunn i de valgte er det garantert en besparelse på ca. 1 150 MWh/år. Gjennomføringsfasen av prosjektet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2017. I prosjektet er det også lagt inn opplæring av driftspersonalet.
  • Den første avtalen om levering av fjernvarme til Røros kommune ble gjort i 2004. Mellomtrinnet ved Røros grunnskole ble koblet til fjernvarme 2014 i forbindelse med oppføring av nybygg. Øverhagaen 1 ble koblet på fjernvarme ifm rehabiliteringen i 2010/2011.
  • 2016 – pågående. I forbindelse med nybygging og rehabilitering knyttet til ny omsorgsstruktur ses det på hvordan bygningsmassen kan være selvforsynt med energi i deler av driftstiden

Avfallshåndtering

Tilbudet for avfallhåndtering har etter 2010 blitt utvidet: Plastsortering kom i 2014, og i 2015 ble det satt opp to nye returpunkt. Her kan du lese mer om avfall og renovasjon i kommunen.

Ny klima- og energiplan

På feltet klima og energi har det de siste årene vært en stor utvikling. -Både når det gjelder forskning, men også når det gjelder ambisjons- og satsingsnivået globalt, nasjonalt og lokalt. Teknologien har gjort store framskritt.

Våren 2017 starter derfor Røros kommune i gang arbeidet med å revidere Klima-og energiplanen. Det er stor sammenheng mellom by- og tettstedutvikling og bokvalitet, folkehelse, kultur, næring og klima- og energi.

I planprosessen blir du som privatperson og næringslivet viktige samarbeidparter.  – Fordi vi må stå sammen om vi skal nå Norges klimamål.

Grønt næringsliv på Røros

Merkevaren Røros forbindes gjerne med god kvalitet – enten det er i forhold til håndverk og bevaring, bedrifter og enkeltprodukter, eller som reisemål. Omdømmet er møysommelig bygget opp gjennom mange år ved at man har vært opptatt av lokalt særpreg og kvalitet.
En sterk industri er en av de kvalitetene som preger Rørossamfunnet.

På miljøet og kulturarvens premisser – er et av hovedmålene er Røros kommunes samfunnsplan som omhandler verdiskaping. Et økende antall virksomheter på Røros legger også en bærekraftig forretningsdrift til grunn for sitt arbeid. Det betyr at en skal kunne imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Les mer om FNs bærekraftsmål.

Rørosregionen næringshagen har identifisert bærekraftig foretningsmodeller som et av de viktiste drivkreftene for morgendagens verdiskaping.

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Land fra hele verden har vært aktivt involvert i arbeidet med å utforme målene, og mer enn åtte millioner mennesker har kommet med innspill i prosessen.

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Målene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling:

1) Klima og miljø

2) Økonomi

3) Sosiale forhold

 

Bærekraftsmålene tar over for Tusenårsmålene

Fristen for å nå Tusenårsmålene gikk ut ved årsskiftet 2015-2016. Tusenårsmålene har ført til stor framgang i arbeidet med fattigdomsbekjempelse. Samtidig har de blitt kritisert for kun å adressere symptomer, og ikke årsakene til fattigdom, ulikhet og klimaendringer. Denne kritikken svarer bærekraftsmålene på.

Universelle mål forplikter Norge

I motsetning til Tusenårsmålene gjelder FNs bærekraftsmål for alle land i verden – også de rike. Det betyr at bærekraftsmålene vil ha innvirkning på norsk politikk. Mange av målene er allerede oppfylt i Norge, men ikke alle. Norge må lage en nasjonal plan som skal sikre at målene gjennomføres i Norge.

Les mer om FNs bærekraftsmål

Les mer om bærekraftig utvikling

Hvorfor skal vi ta vare på naturen?

Hvilken rolle spiller naturen for oss, og har den noen verdi i seg selv?

Vi mennesker er grunnleggende avhengig av naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Det biologiske mangfoldet har en egenverdi, samtidig som det skaper alle de funksjonelle økosystemene vi kjenner. Mangfoldet er en forutsetning for menneskenes trivsel og velvære. Alt vi trenger for å leve, henter vi fra naturen.

  • Det biologiske mangfoldet vi har i dag, har utviklet seg gjennom millioner av år.
  • Mulighet for å ferdes i vakker, vill og uberørt natur med et variert plante- og dyreliv betyr mye for trivsel og velvære.
  • Alle arter har sin rolle i det økologiske samspillet, og den genetiske variasjonen er viktig for å takle framtidige endringer i miljøet
  • Naturen har en indirekte bruksverdi som for eksempler er at myrer hemmer flom, regnskog produserer mye oksygen, sandmorener renser vann.
  • Naturen har en direkte bruksverdi som kilde til mat, brensel, medisiner, byggemateriale og klær.
  • Naturens potensielle verdi. Framtiden vil gi oss muligheter som ikke er kjent eller utnyttet i dag. Dette kan være både direkte og indirekte verdier.

Vi er den første generasjonen som kan utrydde fattigdom, og den siste som har mulighet til å stoppe klimaendringene.

Ban Ki-Moon

Illustrasjonsbilde for Natur og miljø

Kontaktinformasjon

Røros kommune
Bergmannsgata 23, 7374 Røros
Tlf: 724 19 400
E-post: postmottak@roros.kommune.no

X