Blog

Aktuelt

Røros kommunes årsberetning 2016, rådmannens innledning

Bilde av rådmannen i Røros kommune Bernt Tennstrand

Røros kommune skal være en god kommune for innbyggerne, næringslivet, frivillige i lag og foreninger og ikke minst for de ansatte. Kommunen er alle oss som bor og har vårt virke her.

Årsberetningen er rådmannens presentasjon av kommunens offisielle regnskap og årsberetning for kommunestyret. I årsberetningen redegjøres det for omfanget, kompleksiteten og oppnådde resultater i den kommunale tjenesteproduksjonen.

Årsverk

I 2016 ble det i Røros kommune utført 407 årsverk med drøyt 600 ansatte, dette er på samme nivå som forrige år. Sykefraværet i 2016 ble totalt på 8,25%. Røros kommune har en meget kompetent kommuneorganisasjon med ansvarsbevisste medarbeidere som i sin hverdag gir kvalitativt gode tjenester. De har vært viktige bidragsytere i kommunens arbeid med å snu en krevende økonomisk situasjon.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat viser ca. 27 mill. kroner (dette er om lag 5 % av driftsinntekter) for 2016, mens det for 2015 var 20,3 mill. kroner. Dette resultatet viser at kommunen som forsetter trenden fra 2015, med god kontroll over økonomien, og små budsjettavvik i enhetene totalt sett. Økonomien og driften er etter rådmannens vurdering nå på godt balansert nivå. For å nå dette resultatet har det vært jobbet systematisk og godt med forbedringer av rutiner for å sikre en god oversikt over den økonomiske situasjonen. Dette har vært kravene, men årets resultat viser at vi er på rett vei, noe som gir oss en forsiktig optimisme. Kommunen vil som et resultat av den økonomiske forbedringen kunne meldes ut av ROBEK-registeret i løpet av 2017, noe som er to år tidligere enn hva som i utgangspunktet var forventet.

Netto driftsresultat er den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Fra og med 2014 har ikke kommunene lengre kunnet føre momskompensasjon fra investeringer i driften. Dette vil i en typisk kommune ha redusert driftsresultatet med ca. 1,25 prosentpoeng. På bakgrunn av dette, anses det at netto driftsresultat bør utgjøre minst 1,75 pst. av totale driftsinntekter for en samlet kommunesektor dersom formuen skal bevares. Tidligere var måltallet for en sunn økonomi netto drift på ca. 3%. For Røros kommune tilsier dette at vi etter å ha kommet av ROBEK og har bygget opp et forsvarlig disposisjonsfond bør ha et årlig positivt netto driftsresultat på ca. 6 millioner kroner i 2016-kroner hvert år. Etter politisk behandling av regnskap for 2016, vil Røros kommune ha et disposisjonsfond på i overkant av 4 millioner kroner. Økonomien vil være å anse som svak og presset inntil disposisjonsfond utgjør minst ca. 10% av frie inntekter, eller ca. 30 millioner 2016-kroner. Med dagens økonomiplan, betyr dette at kommunens økonomi kan anses å være tilstrekkelig solid rundt år 2020.

Organisasjonen

Alle som arbeider i Røros kommune har et særlig ansvar for å levere gode tjenester, yte god service, forvalte ressurser og goder til beste for alle, i tråd med lover, regler, faglige vurderinger og ønsket politisk retning.

Rådmannen mener vi i all hovedsak leverer gode tjenester på Røros. Samtidig skal vi erkjenne at vi kan bli bedre. Vi skal alltid arbeide med å utvikle tjenestene, slik at de blir faglig bedre og mest mulig effektive. Dette ansvaret har spesielt vi som ledere. Likevel oppnår vi best resultater når vi får til et godt samarbeid med de øvrige ansatte, brukere av tjenestene, pårørende, andre aktører og interessenter.

Tillit og respekt for hverandres roller er viktig i alle sammenhenger. Forholdet mellom de folkevalgte i kommunestyret og rådmann/administrasjonen må være basert på en høy grad av tillit og respekt. Det er ikke noe som kommer gratis og av seg selv. Dette er en svært viktig oppgave å lykkes med. Ved å få til et godt og tillitsfullt samarbeid mellom de folkevalgte og administrasjonen, kan vi best bidra til at vi gjør hverandre gode. På den måten gjør vi også Røros kommune best mulig, som tjenesteyter og forvaltningsledd, som organisasjon og arbeidssted. Drar vi alle i samme retning, medvirker vi til å gjøre kommunens omdømme enda bedre.

Tjenesteproduksjonen

Avvikene (positive og negative) i forhold til budsjett blir forklart mer utdypende i tilknytning til den enkelte virksomhet. Det er imidlertid relativt små avvik i forhold til budsjett for de fleste av virksomhetene, og de gjennomførte tiltakene i 2016 hadde virkning som forutsatt og viser god økonomistyring. Stabsavdelingene hadde et samlet mindre forbruk på 0,2 mill. kroner. Virksomhetsområde oppvekst hadde et mindreforbruk på 2,8 millioner inklusive bosetting av flyktninger. Fortsatt representerer finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager stor usikkerhet og fordrer at kommunen har god styring med driften av egne barnehager. Tjenesteområde helse og omsorg viste et mindreforbruk på 1,6 millioner kroner, tekniske områder inklusive selvkostområder med negativt fond et merforbruk på 2,7 millioner. Kulturområdets mindreforbruk var på ca. 0,8 millioner.

Barnehagene i Røros sentrum ble vedtatt slått sammen til én virksomhet i 2015. Regnskapet viser at dette har gitt positive effekter for kostnadene knyttet til driften, men fortsatt er det utfordringer knyttet til å komme på et bærekraftig kostnadsnivå for denne virksomheten. I 2016 ble en egen samisk avdeling, «Svale» åpnet på Ysterhagan. Denne avdelingen er godt etablert, men har fortsatt større antall ledige plasser enn innkomne barnehagesøknader. Dette bidrar til litt for høy driftskostnad per plass for barnehagene samlet sett.

Planlegging av ny omsorgsstruktur har fortsatt hatt et sentralt fokus i 2016. Omsorgstjenesten står ovenfor store og nødvendige endringer i årene som kommer.

Endret arbeidsfordeling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i tråd med samhandlingsreformen har gitt kommunen økte uforutsette utgifter og nye oppgaver som skal løses. Antall utskrivningsklare pasienter fortsetter å øke. Samtidig ble antall betalte døgn på sykehus redusert.

Presset på korttidsplass, hjemmebaserte tjenester og rehabilitering har økt noe, men pga. godt arbeid i tjenestene, har pasienter fått andre tilbud som har dekket deres behov. Det er en økning i tallet på yngre mottakere av omsorgstjenester. Denne gruppen er det krevende for tjenestene å finne gode løsninger for. Selv om denne tjenesten har vært utfordrende, viser resultatet små økonomiske avvik.

Avsluttende kommentar

2016 har vært et godt, men krevende år for Røros kommune på mange områder da tjenestenes driftsnivå er justert i henhold til det politisk vedtatte omstillingsprosjektet kommunen jobber med. Det er nødvendig å gjennomføre vedtatte tiltak og prosjekter innen fagtjenestene for å oppnå ønsket tjenestekvalitet, kapasitet og robust økonomi. Dette har vært utfordrende for rådmannen, administrasjonen og virksomhetene, da omstillings- og effektiviseringskrav nærmer seg det som kan gjennomføres innenfor faglig forsvarlige rammer.

Rådmannen søker å holde kontinuerlig kontroll med og oversikt over den faglige og økonomiske utviklingen i tjenestene via en tett og åpen intern kommunikasjon mellom ledere, ansatte og tillitsvalgte.

Rådmannen vil få takke de folkevalgte, med ordføreren i spissen, for samarbeidet i 2016.

Avslutningsvis retter rådmannen en stor takk til alle ledere, medarbeidere og tillitsvalgte som hver dag bidrar til å gjøre Røros kommune så god som den er.

Årsberetning 2016 Røros kommune

Forskriftsregnskap 2016 Røros kommune 

 

X